- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
93

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93

«Aa, — det er bedst du ikke ser efter mig før jeg
kommer. — Jeg blir kanske natta over.*

Hun spurte ikke videre paa en stund, — kom og
skjænkte i kaffen for ham.

«Hvor tar du hen?*

«Det vet jeg ikke akkurat ennaa; — — — —
det bærer vel østover.*

«Jeg synes ikke det her er ret,––––naa sier jeg

det!* sa hun og gik tilbake med kjelen. — «Jeg
synes ikke det er ret,» gjentok hun sterkere.

Der var noget i stemmen som haket sig fast i
ham. «Nei nei,» sa han spakfærdig; «men vi maa
vel se at faa kua igjen.*

«Det maa vel de andre og. — Kan de greie sig,
faar det vel gaa an for os!» sa hun ophidset.

«Men du vet jo, Beret,* ræsonnerte han forsonlig,
-sat vi maa avsted og lete efter feet. — Han Hans
Olsa har ikke tid for slaatten; — og de andre har
jeg ingen tro paa. — Her er ikke mange at vælge
imellem.*

«Synes du da det er ret,* brøt hun ut, «at jeg blir
sittende her alene med ungene? Du farer ut paa
vid-otta, jeg vet ikke enten du blir én dag eller uken!

–––––––––––––Hvorfor kan nu ikke han Sam og

’n Henry fare? — Der er ingen som sitter hjemme
og venter paa dem?* Hun saa ikke op; der var
noget opdæmmet lidenskabelig i ordene.

––––Nei nu var hun urimelig, syntes han Per

Hansa; men hun forstod vel ikke bedre, stakkar!

––––«Det er det, ser du, at jeg trur ikke det gjør

noe gagn om de karene farer.* —

«Saa faar Tønset’n ivei.» Nu graat hun, hørte
han.

«Ja han ja, — da kom nok kjørene tillunds!* sa
han, og var ikke langt fra graaten, han heller.

Hun sa ikke mer, blev staaende borte ved vinduet
og se ut i en graa dag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free