- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
111

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

111

Dette varte hele uken ut. — Den næste
mandags-morgen var han atter tidlig paa færde. Hun hadde
ligget vaaken u tover natten og følt at han stred med
noe som ikke vilde la ham ifred, og saa var hun
sov-net. Da hun slog øinene op, var det graalyst i stuen,
men han var oppe og borte. Det føltes i stuen som
han maatte være gaat for længe siden; der var intet
at høre nogensteds. — Ho Beret stod op, kastet paa
sig non klær og gik ut. — Plogen stod der, saa hun,
og oksene laa bortenfor huset, men han var
ingensteds at se.––––––Hun kjendte slik uhygge, saa for-

latt hun var og omgit av alt som var trist. Her stod
hun alene, visste hverken hvor han for eller hvad som
stod paa. Ja, hvor var han nu? ■— Hvad var det han
gik og stred med og gjemte for hende? — — Hun
kaldte sterkt et par ganger, og saa kom der saa
megen ængstelse i at hun ikke turde rope navnet en
gang til. — Lyden døde uten at nogen fanget den. —
— — — Ho Beret syntes hun aldrig hadde kjendt
ødet saa tungt som netop idag.

Imidlertid arbeidet han Per Hansa vestpaa
prærien og bar sig rart ad.–––-Han hadde staat op før

dag, var gaat ut og lett op spaden, som han stak
under armen, og saa bar det vestover med ham; han
gjorde en større krok end han behøvde, forbi han
Hans Olsa, saa godt efter, idet han gik forbi, om der

skulde være folk oppe, tok saa til at gaa fort.––––

––––––-Han kom til stedet paa han Hans Olsa sit

land hvor der stod en svart paale og dubbet i
græskanten; der stanset han og saa sig rundt til alle
sider. — Nei, der var ingen at se! Det brændte i øinens
paa ham nu, munden var liten og knepet sammen,
ansigtet haardt og sterkt. — «Ja,s> mumlet han, «her

har han Hans Olsa rodd sig pent opi det!»––––––-

Han tok om paalen med fast haand, slet den
langsomt ut og la den forsigtig fra sig. Han saa nøie paa
hullet før han gav sig ikast med det, men da han
endelig var færdig og hadde faat det igjen, skulde en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free