- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
120

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

120

paa for folk som netop skulde begynde. — Og saa
kom de. — Og saaledes gik det til at ban Per Hansa
fik anledning til at sælge dem poteter og havesaker
for $ 2,25, og det blev den første avling som blev

solgt fra settlementet ved Spring Creek.––––––––-

Tønset’n syntes ikke videre om det; det der kunde
han vei selv ha gjort, men hvem kunde nu tænke paa

slikt?––––––––––––––Han var om sig, han Per

Hansa, det var han!

VII.

Vognen drog sin vei frampaa formiddagen: folk
stod ute og saa den bli mindre og mindre til der
var bare en prik som flyttet sig umerkelig længere
henunder himmelbrynet, saa blev den borte; — ingen
kunde si om det vår i jorden eller i himmelen.––––

Dette besøk virket forskjellig paa de forskjellige
sind; hos alle hadde det lagt igjen ny kraft i synet
til at flakke viden om. Man hadde vel set utover
før, men mer for at rette ryggen end søke
mennesker paa vandring. — Tønset’n og konen var de
sterkeste og støeste i troen. Han Syvert selv hadde
fra nu av overbevisningens styrke naar han snakket
om fremtiden, ho Kjersti en stille inderlighet i
blikket, som hun gik der og hørte paa ham. Hos
Soluni-guttene var der heller ingen større tvil, — denne
vognen var forløperen! Dernæst kom ho Sørine;
hende gav troen en glad ro. Han Hans Olsa lot hver
dag ha nok i sin egen plage, han følte sig glad ved
de andres tro, og fik hver dag utrettet noget som
maatte gjøres. Det gik ikke saa fort med ham, men
merkelig støt og sikkert. For han Hans Olsa var det
ikke saa meget om at gjøre hvor mange der kom,
som hvordan de kunde greie at ta sig fram, de som

allerede var der.––––––––––Han Per Hansa trodde

mer høilydt end Tønset’n det meste av tiden; — nu
var her jo folk baade i sydvest og østenfor; langt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free