- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
199

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

199

hadde lagt merke til før. Smaating bare; men der
var saa meget, — snart det ene, og snart det andre.
Nu han sat der og slet intet kunde finde paa at
gjøre, tok tankene det han saa og la sammen, la
langsomt og forsigtig sammen. Og mindre og
mindre likte han summen.–––––––––––Han søkte at

slaa det bort, kaste det fra sig. Og det lykkedes ham

— i førstningen.––––––––-Herregud — ikke andet

end Smaating, som let kunde hænde i slike
omstæn-digheter! — Aanei, der var ingen fare med ho Beret,

at ikke hun greide sin tørn!––––Det rettet sig nok

naar tia kom;––––––––-for det var jo bare
naturens lov, det her, med mennesket. — Det var vel
ikke andet end at hun gruet sig, stakkar?––––—

Men de kom igjen, disse Smaating; og der var
saa mange av dem. Han Per Hansa kunde ikke
ræsonnere det fra sig — der var saa mange ting.

––––Hun var visst adskillig magrere i ansigtet

denne gang, — eller saa han feil mon? — Hun

saa slet ikke godt ut, — nei–––––––––––.––––––

Hvorfor aat hun ikke mer? Du store verden, hun
gik da vel ikke her og sparte paa maten? Og de
som hadde mat liggende i haugevis! — — — Her
var fisk, og her var kjøt, og ikke saa litet mel
heiler. Hun skulde værsgo forsyne sig, det skulde
Beret-guldet hans, ellers blev det en anden dans! — —

En dag de sat ved bordet og fik sig mat, sa han
til hende, at hun maatte ikke sitte her og være
frem-medfolk i sit eget hus. — Han blev grov og myndig
i røsten: Nu skulde hun værsgod forsyne sig som et
voksent menneske! — «Ta naa til dig da, kjærring!*
Og saa tok han nedi fatet og la et stort stykke fisk
paa tallerkenen til hende. — Hun pirket borti det
og lot det ligge.

— <Det falder tungt at tvinge ned hver tuggen,»
sa hun.

— «Men du kan da skjønne du maa ha mat,
––––––-baade for dig selv og —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free