- Project Runeberg -  Percival Keene /
131

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

131
dem, som straks efter kom ned og hentet en svær dunk brænde
vin op paa dæk, som de derpaa alle straks begyndte at ta rikelig
til sig av.
Den engelske skonnert hadde imidlertid baaret ned paa os,
og ildgivningen tok atter ny fart, men fra nu av paa bare
pistolskuds avstand. Aldrig skal jeg glemme det skuespil, som
i de nu paafølgende tre kvarters tid blev opført for mine øine.
Vincents negermatroser slos alle — og de fleste av dem sterkt
beruset — med en vildskap og et raseri, som savner ord. Jeg
synes jeg endnu hører deres vræl og hyl og brøl, deres eder
og gudsbespottelser, der det altsammen blandet sig med kano
nernes brak og larmen fra ramlende, sønderskutte stænger og
rundholter. Og dertil jammerskrikene fra de saarede og Vin
cents vældige røst over alle de andres brøl! Nede under dæk
var alt en eneste rædsel. Saa tyk laa krudtrøken her, at de,
som kom ned efter mere ammunition, ikke kunde se for sig,
men maatte famle sig frem til krudtkisterne. Hvert andet sekund
hørte .jeg folkene komme trampende agterut, løfte paa brænde
vinsdunken, atter sætte den, bumm, fra sig og derpaa gaa til
sit arbeide ved kanonerne igjen.
Mot slutningen av ovenomtalte tidsrum begyndte kanon
salverne at fare ind over os ikke bare fra luvart, men ogsaa
fra læ. Det var fregatten, som nu hadde krydset sig op inden
for skudvidde og sendte os sin bredside. Saavel ildgivningen
som brølene fra ~Stella"s dæk vedvarte fremdeles, men stem
merne var færre og vore egne salver stadig svakere, i samme
forhold som fregattens tiltok i voldsomhet; og det endte med,
at bare nogen enkelte, spredte skud leilighetsvis fra vor side
blev avfyret.
Jeg holdt ikke længer ut at bli, hvor jeg var, men gik
atter forut paa underdækket, hvor jeg uavbrutt snublet over
saarede og døde, til jeg kunde krype fortrappen op. Jeg kastet
et rundblik omkring mig over lukekarmen. Ikke fra en eneste
kanon blev der fyret mere nu, hvorfor ogsaa dækket var helt
fri for krudtrøk. Barmhjertige himmel, for et blodbad, for en
ødelæggelse! Mange av kanonerne var ramlet ned fra sine
lavetter og dækket var bokstavelig talt strødd med træsplinter
og plankestumper av alle slags. Op i alt dette laa matroserne,
nogen døde, andre bare døddrukne. I alle retninger laa de,
nogen med bortskutte lemmer, andre seiv uskadde, men op i
dynger av kameraternes sønderskutte kadavre. Som sagt, maken
til rædselsfuldt blodbad har jeg aldrig været vidne til, og jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free