- Project Runeberg -  Percival Keene /
300

(1890) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Thor Torgersen Blakstad - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

300
varet ham mod, der stod ikke et eneste ord, som
kunde indviklet mig i sagen, hvis brevet skulde
kommet i fremmede hænder.
Jeg kan ligesaa godt straks bemærke, at me
dens travlheden med at afklarere skibet stod paa,
savnedes aldrig Vangilt, og uagtet det faldt den befa
lende officer ind, efterat han var gaaet iland, at
mr. Vangilt ikke var sendt i fængsel, tænkte han
som saa, at det var bedst ikke at . gjøre noget
vrøvl om en sag, som let kunde bringe ham selv i
knibe; kort og godt, ingen tænkte eller talte et
ord om den ting senere.
Nogle faa dage førend min mor satte afsted
fra Chatham, drog jeg op til London for at hæve
pengene, og derfra reiste jeg til Portsmouth for at
tilbagebetale Bob Cross den del, som tilkom ham.
Jeg fandt, at Bob havde benyttet sin tid godt, og
at den gamle smugler nu modtog ham som frier
til sin niéce. Da Marie imidlertid endnu var
ganske ung — ikke fuldt sytten aar — og Bob
havde tilstaaet, at han hidtil just ikke havde lagt
sig stort tilbedste, havde gamlingen krævet, at
Bob Cross skulde se til at faa sig et skib igjen
og forsøge en reise eller to til, førend han blev
spleiset, og saavel moderen som Marie selv over
talte ham til at føie sig i denne ordning. Jeg gik
sammen med Bob for at hilse paa dem, og jeg
gjorde alt, hvad jeg kunde, for at give gamlingen
en fordelagtig mening om Cross uden dog at an
føre noget, som ikke var sandt. Jeg gik endog
saa vidt som til at sige, at hvis han ikke paany
kunde skaffe sig en skude, var jeg villig til at
tegne mig for en pengesum for at støtte ham ; og
det mente jeg ogsaa, og havde det været paakræ
vet, nærer jeg ingen tvivl om, at min mor vilde
have forstrakt mig med penge. Men Bob, en kjæk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene90/0306.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free