- Project Runeberg -  Percival Keene /
403

(1890) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Thor Torgersen Blakstad - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

403
Jeg lagde mærke til admiralens ansigt og blev
glad ved at opdage de tydelige tegn paa tilfreds
hed, som hans mine udtrykte under læsningen.
»Ypperlig!« udbrød han, idet han lagde dem
sammen. »De har gjort mig en stor tjeneste,
Keene. Alle de paamindelser, jeg har faaet fra
kjøbmændene, alle de hentydninger, som er ind
løbne fra admiralitetet med hver post vedkommende
disse skibes plyndring og ødelæggelse af vor han
delstrafik, det kunde jo faa en helgen til at bande.
Nu har vi da heldigvis gjort det af med dem, og
det har jeg hovedsagelig Dem at takke for. Kap
tein C. meddeler mig, at briggen er godt skikket
til hs. majestæts tjeneste, men at skonnerten er et
gammelt skib«. Derpaa gik admiralen ud af værel
set. Om nogle faa minutter kom han ind igjen
med et papir i haanden; han lagde papiret p;a
bordet, tog sin pen, skrev under paa det og rakte
mig det, idet han sagde:
•»Kaptein Keene, jeg haaber, De vil gjøre mig
den fornøielse at spise middag med mig; og da
De fremdeles er betydelig halt, tror jeg, De gjør
bedst i at give signal og faa iland deres tjener og
tøi og tåge ind paa et hotel, indtil De er ganske
rask«.
Da han mærkede, at jeg var altfor bevæget
til at svare, fortsatte han, »jeg maa gaa fra Dem
nu«; og idet han rakte mig haanden, sagde han:
»Tillad mig at være den første til at ønske Dem
til lykke med deres forfremmelse, som De saa vel
har fortjent«. Derpaa gik han ud af værelset.
Dette kom virkelig saa uventet — ja, jeg kunde
ikke engang have drømt om denne pludselige for
fremmelse, saa jeg blev rent forvirret. Kigtignok
havde jeg haabet, at jeg ved stadig god opførsel
kunde opnaa den om etpar aar; men at jeg skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene90/0409.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free