- Project Runeberg -  Percival Keene /
437

(1890) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Thor Torgersen Blakstad - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

437
og nød en sund og kraftig alderdom. »Her er et
anbefalingsbrev til hende, Keene«, sagde han; »da
hun ikke har seet Dem, siden De var nogle faa
maaneder gammel, saa er det ikke meget sandsyn
ligt, at hun kjender Dem igjen. Følg mit raad,
og gjør Dem saa behagelig for den gamle dame,
som De kan; De vil finde, at Madeline Hall er et
ganske deiligt sted, naar De er træt af værftet og
lugten af bcg og tjære«.
Jeg takkede hans herlighed, og vi skildtes med
langt større hjertelighed fra hans side, end han
nogensinde før havde vist mig.
Jeg behøver knapt at fortælle, at den første
person, som kom for at gratulere mig ved min an
komst til Portsmouth, var min gamle ven og raad
giver Bob Cross. »Jaja, kaptein Keene«, sagde
Bob, idet jeg gav ham et varmt haandtryk, »jeg
glæder mig over deres held, og jeg ved, det vil
ikke gjøre Dem ondt at høre, at det gaar mig saa
godt, som jeg kan ønske det, efter smaafolks kaar
da, skjønner De. Jane og jeg skal gifte os om
nogle faa dage, og jeg haaber, De vil gjøre mig
den ære at være tilstede ved brylluppet«.
»Jamen vil jeg saa, Bob, og det med for
nøielse«, svarte jeg; »lad mig faa høre, hvordan
det hele er gaaet til« .
»Aa, sir, det er sagt i faa ord. Jeg fulgte
deres raad og bragte gamlingen foræringer, og jeg
sad hos ham og hørte alle hans gamle rægler mindst
femti gange op igjen og lo af hans morsomheder
ligesaa regelmæssig den sidste gang som den første ;
og han sagde til Jane og hendes mor, at jeg var
et overmaade hyggeligt, forstandigt og morsomt
ungt menneske — skjønt det var ham, som førte
ordet, og jeg sagde ingenting. Sagen er den, sir,
at det var ham, som først bragte paa tale en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene90/0443.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free