- Project Runeberg -  Keraban Stivnakke. Rejse fra Konstantinopel til Skutari rundt om det sorte Hav /
103

(1884) [MARC] Author: Jules Verne
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første Del - 10. Ahmet tager en energisk Beslutning, som dog kan siges at være fremtvungen af Omstændighederne

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103

— Jkke for mig i det mindste. Det existerer kun
for dem, der vil finde sig i at betale en nblu Skat» en
Skat af ti Para pro pei-sona, en Stat, sont den ny-
tyrkiske Regering har paalagt dette Vand, der indtil
paagjceldende Dag var frit for alle.

——— Hvad . ·. en ny SkatP udbrod Ahinet, som
øieblikkelig forstod, at han-3 Onkels rodfaestedc Egensind
havde styrtet ham i denne Hændelse

— Ja, vedblev Hs. Velbaarenhed llerabam i det
han blev ivrigere og ivrigere, Just som jeg vilde stige
ned i min Cajque . . . for at tage over og soise til
Middag i Skntari . . · med min Ven van Mitten, blev
denne Skat af ti Para aikrievet niig . . . Naturligvis
mægtede jeg at betale . .. Saa nikgtede man mig at
komme over . . . Jeg sagde, at jeg nok skulde vide at
komme til Skutari uden at sejle over Bosporus . ..
Man indvendte-, at det kunde ikke lade sig gjore . . .
Jeg svarede, at det kunde lade sig gjore . . , Og det
stal lade sig gjøre Ved Allal), jeg vilde hellere lade
min Haand hugge af end stikke den iLonimen for at
tage disse ti Para. Nej, ved Muhamed, ved Muhained,
de kjender ikke Keraban.

Det var klart, de kjendte ikke Nerabain Men hans
Ven Seliin« hans Broderson Ahmet, van Mitten og
Amafia, de kjendte ham, og de indsaa. at efter hvad der
var hændet vilde det være umuligt at tændte hans Be-
slutning. Der var altsaa intet at for-handle om — det
vilde blot forvikle Tingene. Man maatte tage sig i det.
Det var saa indlysende, at alle var af samme Mening-

— Naar alt kommer til alt. Onkel, har De Ret,
sagde Ahmet.

—- Ganste Ret, tilfojede Seliai.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:39:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keraban/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free