- Project Runeberg -  Fra Lofoten og Solør /
76

(1865) [MARC] Author: Hans Schulze
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Lofoten - 7. Forliset

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76
blåste haardt og koldt, men Pinden falder man aldrig paa
at tanke paa, naar man er paa Landjorden. Som nasten
alle Lofotens Der er ogsaa Langsen dannet saalcdes, at kun
Aderkanterne beståa af Fjelde, medens det Indre bestaar af
store Myrstrakninger eller optages af Fjeldvande, som ere
omgivne med frodig Virkestov. Paa disse Vande kjorte vi
afsted; det gik galant, da Sneen aldrig faar Tid til at ligge
saalcrnge her, at den kan dynge sig op slig som paa Dstlan
det, og efter et Par Timers Forlob vare vi ved Fjorden,
som vi stnlde scrtte over. Der var naturligvis ingen Skyds
at faa til at ro os: men i en Stne fik vi laant en Baad
og satte os alle Mand til Aarene. Som vi ro afsted, ser
jeg inde nnder Land en hel Hob, der tog sig ud som Stene
med Sne paa, og det troede jeg i Begyndelsen det var;
men da jeg saa det bevagede sig, spnrgte jeg forundret, hvad
det var?
„Det der borte? Nn ja det er Evaner."
„Svaner? Det var som Pokker, bolde de til her?"
«Ja sei om Vinteren komme her store Flokke,
men om Vaaren scrtte de afsted langer nord for at bygge
sine Neder. En og anden Skytte falder sig en og var De
kommen ifjor Vinter til os, stnlde jeg trakteret med Svane«
steg." Det var en Herlighed, og jeg angrede bitterlig, at
jeg ikke bavde min Kongsberger Kammerladningsrifle med.
Men det er altid saalcdes, at naar Jageren ikke har Gevær
med, trasser han det bedste Veide.
Da vi vare komne over Fjorden, blev Baaden omhyg
gelig optrukket og snrret til nogle store Stene; thi det var
ikke godt at vide, om Stormen stnlde sinde paa at tage
et alvorligt Tag i den medens vi vare borte, og nu bar det
’) Et meget almindeligt bekræftende Udtryk — „ja sig dog" — „ja
bevares."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:59:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lofoten/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free