- Project Runeberg -  Mit Livs Eventyr /
44

(1908) [MARC] Author: H. C. Andersen With: Jonas Sigismund Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i44

II. C. ANDERSEN

jeg, at hos hende alene var mig et sikkert Hjem. Det
Værelse, hun overlod mig, var iøvrigt ikke andet end
et tomt Spiiskammer, uden Vindue, uden al anden
Dagslys end det, der fra Kjøkkenet kom ind ad den
aabne Dør, men jeg skulde have Lov, sagde hun, at
sidde i hendes Stue saa meget jeg vilde, og nu kunde
jeg prøve hvor god Mad og Drikke jeg fik, og da om
to Dage tage Bestemmelse, men det maatte hun sige
mig, at for ringere end tyve Rigsdaler om Maaneden
kunde hun ikke have mig. Det var jo en slem
Betingelse, især da alle Hjelpekilder tilsammen ikke bragte
det til en høiere Sum om Maaneden, end til sexten
Rigsdaler, for hvilke jeg ikke biot skulde leve, men
klæde mig og tage alle andre Fornødenheder.

»Ja, jeg maa have tyve Rigsdaler!« sagde Madamen,
og næste Dag efter Middagsbordet gjentog hun det
samme, talte om de onde, fæle Mennesker, jeg let
kunde komme imellem, og bad mig nu, til hun om et
Par Timer kom tilbage, at give et bestemt Svar paa,
om jeg vilde betale de tyve Rigsdaler eller strax gaae
min Vei.

Jeg, som saa let sluttede mig til Menneskene, havde
i de to Dage, jeg var her i Huset, faaet hende kjær
som en Moder, følte mig saa hjemme; det var en
Hjertesorg at skulle bort, og hvorhen og til hvem? Men jeg
kunde ikke skaffe flere Dalere end de sexten, jeg havde,
dem vilde jeg gjerne give hende allesammen, men det
var og blev for lidt’ der stod jeg saa inderlig bedrøvet,
Madamen var gaaet, Taarerne randt mig ned over
Kinderne; jeg saae henne over Sophaen hang hendes
afdøde Mands Portrait, og jeg var saa ganske Barn,
at jeg gik hen og smurte Billedets Øine med mine
Taarer, for, som jeg meente, at den døde Mand kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:09:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/miteventyr/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free