Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fikk feste for det ene kneet på kanten, og så fort
som mulig trakk jeg meg innover, og var berget.
Hunnen var heldigvis kommet opp på et a’ent sted.
Snart var jeg igjen tilbake på et langt vann, forbi
alle vanskeligheter; nå gjalt det bare å finne
Grøndals-setra. Den lå nær strann-kanten like unner et
bratt fjell, det husket jeg, og jeg kunne da umulig
gå feil av den, om det enn var mørkt; — bare stjernene
kastet et svakt skimmer over snøflaten.
Over alle vannene opp igjennom hollt jeg langs
høire kanten, og speidet, og speidet; men ikke så jeg
a’ent enn snø og snø, og noen svarte steiner her og der.
Vann etter vann, noen seter fant jeg ikke. Det var
som forgjort; jeg måtte snart være tilbake i
Hallingdal.
Jeg så på klokka — det var så vitt jeg kunne
skimte den, — den syntes å vise halv ti. Vi hadde
vært på ferde siden klokka tre om morgenen. Det
fikk være det samme med setra, vi kunne finne
vell så bløt seng hvor vi var; men det blåste en bitende
kall vinn, og det gjalt å komme i ly for den.
Hvor vinnen hadde lagt opp en høy, hard skavl
mot en stor stein, krøp jeg ned, grov et leie innunner,
tok på en ulltrøye, det eneste plagg jeg hadde med,
og med sekken unner hodet, og hunnen i en rull ved
siden av, sovnet jeg straks.
Jeg våknet. Huff! — det var kalt om bena. —
Jeg tittet ut og opp; månen skinte visst alt bort over
snø-flatene der oppe. En kunne da like godt fortsette.
38
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
