Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Siden den tid jeg for her sist, hadde mange fart
over disse traktene av dem som var med å bygge
Bergens-banen; og unner arbeidet med
Gravehals-tunnelen var det jo en stadig fersel over fjellet att
og fram. De hadde da funnet flere lettere overganger.
Særlig var det en ski-løype som de kalte for
«doktor-løypa», etter doktor Bruun, distriktslegen i
Ål, den gang lege ved tunnelarbeidet. Den løypa
skulle gå fra Kalde-vatnet noe lenger øst enn jeg
hadde gått, og ned mot Myrdalen.
Men jeg ville nå helst se min gamle vei igjen,
og vi lot det gå ned igjennom den trange fjell-dalen.
Her var det en blank isskorpe på snøen som gjorde
det vont å styre, og vi fikk fare litt varsomt.
Endelig nådde vi den samme botnen hvor jeg
var blitt stanset sist. Men sannelig var det ikke mye
styggere enn jeg husket det. Vi kom ut på samme
henge-skavlen, og måtte tilbake, og vi syntes ikke
det så ut til nedkomst på noen kant.
Vi forsøkte et sted hvor det ikke hang skavl utover,
og kom også et stykke ned; men snø-veggen var
hengende bratt, og hard is-skorpe stykkomtil. Med
skiene i ene hånnen måtte vi hogge oss trinn i isen,
mens vi drev staven godt inn med den andre, for å
holle oss i den. Jeg var bedre faren enn Klem, jeg
hadde ikke trinse på staven, og kunne derfor ramme
den dypere ned. Det blåste hardt, og det kom stygge
vinn-kast utover berg-veggen over oss.
Til slutt ble det så stupende bratt at vi ikke likte
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
