Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi lå og ventet på skuta som skulle ta oss over
til Grønlanns østkyst, hvor vi skulle i lann gjennom
drivisen for å gå over innlannet.
Det var i grunnen ikke noen attrå-verdig tid.
Ikke ro til å gi seg hen til noe. Langs liene der hadde
vi våre rideturer; men heller ikke dem kunne vi
nyte helt, like så litt som turen dit inn til Glåmu-jøkull.
Det var jo som en tåke-bank dette ukjente forut,
som vi skulle seile inn i og gjennom — lik den
skodde-hetta der inne over Glåmu-jøklen nå.
Men dampskips-skorsteinen derinne ble likevel til
en fabrikk-pipe, — og det lyse der oppe i lia — det
må være Bergs hus.
Lukten skulle heller ikke lenge la oss i tvil om
at vi var nær en hvalfanger-stasjon. Forsiktig gle
vi inn, og ankret ved siden av tre hvaler som lå fortøyd.
Ved seks-tiden om morgenen gikk kaptein Sørensen
i lann og hilste på Berg. Så måtte vi en tur over til
Thingeyre, for å bestille kuli, og hilse på min gamle
vert, holsteneren hr. Wendel. Så tilbake og ankre
foran Framnes; og livet var sollyst i tre dager.
I grunnen et deilig sted. — Fjorden full av fisk,
og enner, og sjøfugl, ørret i elvene, ryper i fjellene,
og så de herlige rideturene. Hva vil en så mer?
Her måtte livet kunne leves, og la så imens verden
rulle. — Kinesere slakter europeere, og
engelskmenn boere, — hva vedkommer det en her ? —
En har glemt telegraf og post — og telefon.
106
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
