Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de dype, vriene furene opp ned, det var ikke rom
for fugl engang.
Sønnenfor — utfor Egg-øya — sto en lava-stein,
en veldig bauta, opp av sjøen, som brøt om dens fot,
og hulte den ut i dype huler, så den vel snart må
kantre.
Lenger sør, inne i «Drivtømmer-bukta», gikk vi
på lann gjennom brenningen, og dro båten opp så
godt vi kunne. Vi gikk lenge innover; men et
trøstes-løsere lannskap har jeg ikke sett. Bare en slette av
forvitret lava eller aske, svart og trist, uten et
grasstrå. Bare langt borte så vi grønn-gule skråninger
i de svarte fjellene; men dit rakk vi ikke, tross vår
iherdige botaniker, som gjerne ville ha noe i
bota-niser-kassen.
Skodde lå over alle fjellene runt oss. Bare over
kammene i nordvest lyste solrødmen unner
skodde-taket, og minnet om at det fantes solskinn en steds
i verden; men det måtte være langt, langt borte.
Som vi dro ombord i den stigende morgen,
lettet det over fjell-toppene i sør. Ute i nordost
rødmet det av solen, og det var vel kanskje vakkert
på sin vis.
Av Jan Mayen syntes vi vi hadde sett nokk. Helt
hadde jo visstnok ikke Beeren-berget vist seg for
oss, og kanskje den som fikk se det en solskinns-dag,
ville gjemme et a’ent minne. — I min erindring
har øya festet seg uutslettelig; men det blir vel
122
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
