Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Neste morgen sto vi ut i Vestfjorden, og vestover
til Svolvær. Stiv kuling, opprørt sjø, enda drivende
skodde over fjell-toppene, men et glimt av solen.
Som vi stampet oss fram unner fjellveggene, og
jeg gikk opp og ned på dekket, hilste maskinisten
Åmot godmorgen i nedgangen til maskinen. Vi så
oppetter de furete veggene.
«Det er mye fjell her i Lofoten.»
«Ja, her er mange tonn fjell,» svarte han.
Vell åtte om morgenen nådde vi Svolvær. Det
første var å komme i lann og senne telegrammer.
Endelig om ettermiddagen svar hjemmefra — alt
vell. Om kveilen hollt de vennlige menneskene i
Svolvær og Kabelvåg fest for oss.
Neste morgen kom «Vesterålen». Hjort og kaptein
Sørensen og de andre fulgte ombord. Enskjønt det
bar sørover, var det vemodig å skilles, og vi viftet
lenge, til «Vesterålen» stakk ut gjennom det trange
innløpet. Hjorts hvite lue, der han sto ytterst på
brygga, ble borte bak holmen, og skuta dukket seg
med sprøyt over baugen i sjøene, som kom rullende
inn Vestfjorden.
Den stive kuling imot forsinket oss tre timer,
så vi var forberett på å komme for sent til toget i
Trondhjem, uaktet kaptein Nielsen gjorde sitt beste
for å hente igjen det forsømte.
Fredag kvell, den 17. august, sto vi inn
Trondhjemsfjorden. Så fredelig og stille her var, — fjorden bred
og vakker, — åser omkring kledd av gran-skog,
132
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
