Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Med nødvendighet måtte det føre til denne
selv-ødeleggelse, de måtte ete hverandre, så snart
jorden ble for liten, og alt var opptatt for dem som
kom sist til matfatet, og mente de hadde samme
rett til de fete stykkene som de andre.
Men alle er de tvunget inn i dette, alle kjemper
de for de høye idealer, påstår de. Hvordan er det
så kommet?
Det måtte komme. Europas kultur har sviktet —
den var innråtten. Som det syke tre i skogen sank
den sammen, straks stormen brøt løs.
Kultur? Ja hva er den, om den ikke mestrer
villdyret? fører bort fra barbariet? Det er jo dens
innerste vesen. Uten det en tom skall.
Men nå raser villdyret uten tøyler, Fenrisulven
er løs, Garm tuter stygt for Gnipahulen.
Den største seir er å overvinne seg selv. Det
gjeller vel ikke bare for individet, men også for
folkene, for menneske-samfunnet.
En stadig kamp fører vi for å mestre
naturkreftene, for å sikre tilværelsen; men de uten
sammenligning største ulykkene, den verste elendigheten,
skyller vi fremdeles menneskene selv . . . Og enda er vi
ikke nådd så langt som til å kunne hindre det. —
For en forferdelig, ydmykende sannhet. . .
• ••••••
Den tunge skodde-hetta over Smiuhammeren
mørkner, det blir blå-svart i skaret unner. — Det er som
fjellet rynker brynene . . .
169
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
