Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
elva; men fremdeles ikke slag å få. Vi fikk enda gi
tål en stunn. Vi gikk noe lenger opp til en ny stor
høi. Skredderen kastet sluken ut i nedre delen av
den, mens jeg skulle prøve lenger opp.
Da slår en svær fisk på sluken hans, mitt i strieste
strømmen. Det bar ut for stryket, hele snøret suste
av snella. Skredderen måtte etter, sprang fra stein
til stein, vasset så foss-føyka sto om ham, ofte til
opp på livet. Så kantret han i koll mellom steinene,
og det var bare armene og skuldrene og hodet og
stanga å se over vannet. Opp igjen, og videre
utover.
Men så ble fossen for stri; han måtte i lann og
klyve i berg-veggen. Jeg tok håven og sprang etter.
Han kom forbi berget, og nå hadde han fått tatt
inn litt på snøret, så han hadde noe å fare med; og
fisken var kommet ned i noe stillere vann; men det
var enda strie nokk stryk her.
Han fikk den inn mot lann. Jeg forsøkte flere
ganger å komme til med håven, men så skar det av
sted igjen, lenger og lenger utfor.
Endelig begynte den å gi seg, og vise buk. Han
fikk den inn igjen, jeg håven unner og dro den på
lann. Sannelig en pen ørret, fet og bred, med lite
hode. Den var på sine vell tre kilo.
Skredderen løftet høytidelig fisken, og rakte meg
den; den skulle jeg ha som gave, sa han.
Vi dro oppover igjen. Skredderen prøvde noen kast
i samme hølen, og jeg lenger opp. Igjen fikk han et
185
I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
