Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Romulus; min hain krepeterte her førrige vekua;
Kong Knut slo’n, så hain gikk for.»
«Ja, jeg hørte om det; men hvordan kunne det
nå gå til at de to hingstene kom i lag?»
«De var fuill dårlig pass, vet du, at døm slapp
døm i hop.»
«Det var et dyrt tap for dem som eide den?»
«Å, hain var nå assurert for to tusen, min du vet
de var ingen pris for så gill ein gamp. Min,» la han
til, «de var nå hain Halstein Sjølie, å han Simen
Landet, å nøren slike storkarer som åtte’n, å døm
rikinga vøl itte nåen tusen kroner.»
Men vi måtte videre, og sa farvell.
«Goddau,» sa han, og ruslet videre utover bakkene.
Kommet vell inn på høgda, satte vi syklene fra
oss, og dro nedover mot elva. Det var lidd på
ettermiddagen, og tid å få litt i livet.
Vi tok veien mot en tømmer-koie, for å sitte inne
der i fred for myggen, mens vi tok fram nisten. En
av øl-flaskene la vi i bekken utenfor for å svale den,
mens vi gikk inn i tømmer-koia.
Skredderen gikk foran; men da han kom i
døråpningen, hørte jeg en forferdelig flaksing. Det var
en orrhane der inne. Først for den i forfjamselsen
bort i den ene kroken, så i den andre, — der var det
et hull i taket, det smatt den ut gjennom, og slo seg
ned på bakken utenfor. Der satt den litt og tenkte
seg om; men så tok den til vingene bort gjennom
skogen.
191
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
