- Project Runeberg -  Norge i Amerika : livsbilleder fra nordmændenes liv og historie i De forenede stater /
242

(1915) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske kirke i Amerika - Den norske kirke i Amerika. Av S. Sondresen. Med billeder

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24
side fandt de norske prester likesaa meget galt hos
Eielsen, og derfor opstod der straks en strid mellem
disse to kirkelige partier, en strid som hadde sin egent*
lige oprindelse fra Norge, hvor kirkens prester var imot
den haugianske lægmandsbevægelse.
Det hadde været en let sak for Eielsen inden stats*
kirkens faste former i Norge at danne smaaflokker her
og der og agitere mot prestene; men under forholdene
her i det nye land viste det sig snart umulig at holde
tilhængerne sammen, hvis man ikke fik en ydre kirke*
ordning i stand
Derfor saa ogsaa Eielsens venner sig nødt til at
søke at faa dannet et kirkesamfund, og i denne hensigt
holdt de i aaret 1846 et større møte, hvor det første
norsk4utherske kirkesamfund i Amerika blev stiftet.
Dette blev kaldt «Den evangelisk*lutherske
Kirke i Amerika», men er bedre kjendt under navn
av «Ellings Synode». Av dette samfund, som i lang
tid var ganske betydelig og øvde en stor indflydelse, er
der nu ikke meget tilbake. Det har hat 3 større split*
telser og har nu kun 5 prester.
De to andre norske prester og de av dem grundlagte
menigheter sluttet sig naturligvis ikke til det nævnte
kirkesamfund. Ogsaa for dem var det blit mere og mere
klart at menigheter og prester maatte slutte sig sammen
til et kirkesamfund; men saa længe de var bare de to
prester, lot det sig ikke godt gjøre, og desuten hadde
de ikke stor greie paa hvorledes en fri luthersk kirke
skulde grundlægges fra nyt av. Et held for dem var
det dog at de her kunde lære av tyskerne. Tyske lu=
theranere hadde nemlig for lang tid tilbake slaat sig ned
i Statene og hadde paa denne tid et vel organisert
kirkesamfund med mange blomstrende menigheter.
Efterat der i de nærmest følgende aar var kommet
flere prester fra Norge, saaledes H. A. Stub i 1848,
A. C. Preus, H. A. Preus, G. F. Dietrichson og N.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:30:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgamer/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free