Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske tidsskrift-litteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
x
så over til «Norske Læsefrugter, et æsthetisk Maanedsskrift» (1839—40),
derpå «Nye Hermoder, et Tidsskrift» (1840—43) og endte med et
prøvenummer av «Søndagen» (1843) før det gikk inn.
I 1835 innledet forleggerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski rekken
av illustrerte, ukentlige familieblad med «Skilling-Magazin til
almeen-nyttige Kundskabers Udbredelse». Det kom ut helt til 1891 og har fått
et helt utall av etterfølgere. Særlig fra 90-årene av er det en sterk økning
av den slags tidsskrifter, det blir ofte klaget over at det er for mange.
Konkurransen er så stor at flere av de gamle, velkjente må gå inn.
Bakgrunnen er moderniseringen av trykkpressen og overgangen til
nye metoder i papirproduksjonen. Det ble billigere å fremstille
tidsskrifter, men samtidig ble det også stilt andre krav til utstyr og innhold
enn før. De gamle hadde vanskelig for å tilpasse seg, de virket plutselig
så merkelig naive, både ved sitt tekniske utstyr og ved sin belærende
underholdningstone. Alle de nye forteller oss bare ved sitt utseende
at vi er kommet inn i en ny tid — og det «ansiktet» de fikk i denne tiden,
holdt seg stort sstt like til slutten av 1920-årene. Den eneste
utstyrs-messige forandringen av betydning var innføringen av fargetrykket,
og det kom sent. Først «For tusind hjem» (1911—21) kan kalle seg
«Norges første fargelagte ukeblad», og det var til og med trykt i
Stockholm.
Gruppe C (filosofi, psykologi m. m.) har tilsammen bare tre
representanter, og alle er rene villskudd på fagstammen. Det er nok å nevne
det første — «Morgendæmringen. Tidsskrift for spiritistiske Studier:
Psychologie, Somnambulisme, dyrisk Magnetisme (Hypnotisme),
Tanke-læsning etc.» (1886—1927).
Gruppe D (religion, oppbyggelse, misjon, teosofi, antroposofi, osv.)
er den nest største av gruppene. Var det en rommelig kvalitativ
spennvidde innenfor B-gruppen, er den ikke mindre for D-tidsskriftene.
På den ene siden har vi teologiske og kirkelige tidsskrifter av mer
vitenskapelig karakter — på den andre siden har vi oppbyggelsesblad av alle
mulige valører. Og både de mer vektige tidsskriftene og
oppbvggelses-bladene har en egen evne til å spalte seg i tallrike retninger og sekter,
hver med sine organer. For seg selv står misjonsbladene. De to første
kom allerede i 1821 («Beretninger om Ordets Udbredelse og Virkning
i vore Tider» og «Efterretninger om Evangelii Fremgang i alle
Verdens-Dele») og siden har det ikke gått et eneste tiår uten at misjonen har
satt nye tidsskrifter i gang.
Tilsammen inneholder D-gruppen i denne bibliografien 486
tidsskrifter. Om menighetsbladene hadde vært tatt med (se s. XVIII), ville
gruppen fått en sterk tilvekst i vårt århundre. I Sverre Barstads
bibliografi over menighetsblad i Norge blir det således registrert over
90 blad. Av tabellen ser vi at de religiøse bladene er i sterk vekst ned
gjennom tiden, både relativt og absolutt. I tiden før 1800 utgjorde de
bare 5 av 37, mens de i vårt århundre utgjør 120 av 496 i årene 1901—10
og 125 av 646 i årene 1911—20.
Gruppe E (matematikk) er den aller minste gruppen. Til gjengjeld
har de to tidsskriftene den rommer («Archiv for mathematik og
naturvidenskab» og «Norsk matematisk tidsskrift») internasjonal anseelse
og hører utvilsomt til våre mest representative.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
