- Project Runeberg -  Nutids- og Fremtidsblik /
43

(1865) [MARC] Author: Wollert Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

43
til, at Stillingens Fasthet» ikke svarede til de Forestillinger, som
man havde dannet sig om den. Armeen havde kjampet med Held
og brandt af Kamplyst; den fulgte Befalingen om at tratte sig
tilbage ikkun hoist uvilligen, — det var folgelig ikke Armeen, som
man kunde anklage for det Ulykke varslende Skridt, der tillige
fremstillede sig saa übegrundet. Man havde i sin Anklage nar
mest Mun at holde sig til den Dverstbefalende, og der ymtedes i
Begyndelfen endog om Forråder: e. Dette Rygte tabte sig
imidlertid snart, og den almindelige Mening blev, at Grunden,
for saavidtsom den Me laae i hoiere Indftydelser, maatte soges i
den Sky for at vove Noget, i den Mangel paa Fortrsstning, som
saa ofte gjor sig gjaldende i en fremryttet Alder, fornemmelig
nåar, saaledes som Tilfaldet netop havde varet, de Me langer
store Krafter ere blevne udtomte ved mere end almindelige An
strangelfer. Men, det kan Me nagtes, at Mange fornemmelig
fastede deres Blik paa disse hoiere Indftydelser, som vi have an
tydet, paa Kongens Person, hos hvem man fornemmelig mente,
at maatte soge Aarsagen til hvad der netop var steet.
Og det maa indrommes, at Christian den 9de ved denne
Leilighet» kom til at staae i et tvetydigt Lys, som det Me er lytte
des den senere Tid at give et mere klart og bestemt og tillige
gunstigere Udtryk. Han havde varet narvcerende ved Armeen
umiddelbart for den skjebnesvangre Beslutning om Tilbagetoget
iet Krigsraad blev fattet. Det blev senere paastcmet, at han
havde varet uvit»ende om denne Beslutning. Denne Paastand
fremkom i Danmarks Ncitionalforsamling i en af de lsierligste
Taler, som er bleven holdt i en offentlig Forsamling, fra selve
Conseilsprasidentens, Magister Monrads Mund. Magisteren,
som selv samtidig med Kongen havde varet hos Haren, undsaae
sig ikke for at fremhceve, at han havde gjort Reisen til Armeen
fornemmelig for at passe paa Kongen, en Rolle, som han bemar
ker, ved Kongens Foielighed var bleven gjort ham meget let, og
han vovede at forsittre paa det Bestemteste, at Kongen, ligesaa
lidt som han selv, havde havt den ringeste Kundstab om det mere
end vigtige Skridt, som nogle faa Timer efter deres Afreise
var bleven besluttet. Men uagtet man her havde Magisterens

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:25:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nuofremtid/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free