- Project Runeberg -  Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg /
152

(1882) [MARC] Author: Johanne Luise Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 15. Thomasine Heiberg til Gyllembourg, 3. Septbr. 1801

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

men Mørket gjorde mig uvis, og jeg veed ikke felv,- men
det var, som om noget holdt mig tilbage, jeg gik imod
dem, men gik dem forbi ; og da jeg kom herud, spurgte
man mig strax: mødte Du ikke Tante og S—, de gik
herfra for et Øyeblikfiden. — Jeg fortalte oprigtig Sammen-
hængen, og man regalerede mig nu, jeg havde nær sagt,
alt for oprigtigt, med alt hvad S— havde sagt, især havde
hans Tale dreiet sig om vor Financeforfatning, — og en
Regninghavde han fremviist, hvoraf han tydeligen vilde
bevise, at vi i gode Aar ikke kunde faae mere at leve af,
naar Skatter og Renter vare betalte, end 142 Rdl. Jeg
indlod mig slet ikke i nogen Slags Regning eller Samtale,·
jeg var ikke i Humeur dertil, og talede den øvrige Aften
slet intet. Dagen efter var Hanne og jeg eene, jeg ·sad
hele Eftermiddagen og det meste af Aftenen ganske eene
heroppe paa mit Kammer. Da Lise kom herud, hilste. hun
mig fra Tante og skulde sige, at, hvis det ikke var mig
imod, vilde hun skrive til Heiberg paa Tirsdag det havde
hun besluttet; da hun vidste, jeg kom til Byen Dagen efter,
vilde hun tale med mig der. —

" · Men vi fik i Gaar slet intet talt med hinanden; hun .
spurgte mig blot med en virkelig moderlig Tone og Mine,
om jeg var vred paa hende, fordi hun ikke kunde komme
ud til Voxblegen førend paa Mandag Morgen, og sagde
mig, at jeg aldrig havde været hende kjerere end nu. Men,
for at komme til S-— igjen: i Gaar Morges kommer
han med eet herud, og er saa venlig imod mig, at jeg,
uagtet hans underlige Opførsel, ikke kunde være vred paa
ham, og da jeg gaaer ud af Stuen, fortæller han mine
Systre, at han blot var gaaet herud for at see mig,«da




<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:23:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paheiberg/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free