- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
108

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

— Presten lot til at ha godt vet, saa han maatte
vel se det ikke bare var hans skyld heller. — De var
kommet til ham; han kunde ikke hj’ælpe for at de
kom! Og han var lovlig valgt, og det fulgte med
embedet, at han maatte gjøre det. — De som hadde
forordnet det slik, at ukyndige folk skulde forrette
en slik gjerning, fik sandelig bære en del av skylden!

— Skjønt han kunde jo sagt det fra sig ■— det var
altsaa det, og det kom vel presten til at si ogsaa,

— du skal bare se! — Aa du og du, hvor slemt dette
her var!

— Billedene kom i rad og række, de stod klare
og tydelige baade for syn og hørsel; naa
gjennem-levde han det altsammen igjen, blev het og vaat, og
smaasnakkei med sig selv. —

Det blev akkurat fire aar siden naa til høsten? ..
Det var endda en søndags eftermiddag, — ja det
var nu forresten all right! Følget kom gaaende
opover mot gammen, næsten alle østenfor bækken var
med, ■— han Johannes Mør stad og jenta hans, ho
Jossie, gik i midten. — Det var han Halvor Hegg
som bar op erendet, og han Halvor var en bra mand.
Han kunde ikke mindes akkurat ordlyden, men det
var naa omtrent slik: — «Du er fredsdommer, du
Syvert Tønset, og det er et vigtig embede,» han
husket tydelig han hadde sagt det var vigtig. — «Han
Johannes og ho Jossie, de vil gifte sig og flytte
sammen; for han Johannes trænger hjælp slik som han
driver, og her er ingen anden at gaa til. Ifølge lov og
ret fakler det til dig at utføre forretningen paa
kre-steleg vis, det vet du vel selv!»

Tønset’n sukket tungt, — han husket levende
hvor ræd han var blit da han endelig skjønte dette
var alvor. Og naa siden ivaar da han laa her og stred
med dauen, hadde han ikke tænkt paa stort andet.

— Og saa hadde han viet dem!

Dersom han endda var sikker paa han hadde
gjort det ret efter loven! Men de papirene og for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free