- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
161

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

161

presten sa, at morshjertet, det forstaar ingen sig paa.

— Jeg brøt bare paa og vilde fram; for jeg mente
som saa, at det jeg saa mig glad i, det maatte vel
andre kunde glé sig ved. — Og saa gik det no saa

— jeg mente at bygge hende saa meget til
kongs-gaard, og her sitter ho endda i gammen, og det er
blit bare elendigheit av altsammen. — Men det har
jeg bestemt mig til, at barnet ska ho faa ha — du
ska ellers ha tak for tilbudet.* — Der var en
sørg-modighet i ordene hans Per Hansa, tyngre end selve
den graa høstkvelden som stundom kryper over
prærien.

— «Du ska ikke ta os det fortrydelig op,» sa den
tunge alvorlige røsten hans Hans Olsa; «for vi har
ikke ment andet end godt med det.» —

Da begyndte skikkelsen utenfor at gaa uten at
sanse det selv. Mellem noen lette skymasser sør i
himmelen, hang der strimler igjen av en regnbue.
Hun saa dem og fik noe forklaret over sig.

— Du store alverden, skedde her no tegn paa
himmelen — her stod jo Herrens Herlighet! — Se!

— Hele himmelen var fuld av den .. der og der
var den, og alle steder! —■ —

Hun gik til hun naadde den andre gammen, kom
til døren og vilde gaa forbi; men inde i gammen var
der et barn som ildskrek.

Da stanste ho Beret og strøk sig over ansigtet og
haaret. Saa gik hun fort ind i gammen. — Borte
i sengen sat barnet, og skrek som det stod om livet.

Hun for hen til sengen, kastet sig opi, fik gutten
i armene og holdt om ham som om hun hadde
fundet igjen et barn som hadde været ubønhørlig
for-tapt. Hun graat og hun sullet; og bølge efter bølge
av taknemmelighet skyllet op i hende.

Gutten blev saa forbauset at han tidde bom stille
og laa rolig en stund; saa smøg han sig ut av
armene hendes og kastet sig ned paa puten. Den ene
pekefingeren stak han i munden, med den andre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free