- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
163

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163

hun kunde ikke ta øinene fra ham, blev mest ræd
alt det livet som tytet ut av den lille skikkelsen.

Hun kom sig dog fort ut av sengen og skulde
finde mat til barnet, vilde gaa bort til en hylde efter
et fat melk, men blev staaende paa gulvet og se sig
om i gammen; øinene var store av forundring, —
alt herinde var saa merkelig! — Hvad kunde vel
være hændt? — Det var som hun ikke hadde været
her paa aar og dag! —

Barnet klynket utaalmodig, kom og rystet hende
i stakken, og vilde ha hende til at skynde sig. —
Og hun blev forvirret da hun ikke fandt sig tilrette
straks. Hun tok ned et fat melk, — hvor var naa
skeen hun brukte til at skumme fløten med? og
skaa-len til fløten? Var der ikke en bestemt kop hun
altid gav barnet i? — Og brød — han maatte vel
ha sig en skive brød til melken? — hvor var naa
brødet her i huset? —

Ho Beret gik og lette i sin egen stue, som en
husmor som har været længe borte, og har hat en
fremmed til at stelle. Men hun kjendte
hjemkomstens glæde og blev sterk. — Her fandt hun det ene,
og her var det andre, og gutten fik tilsidst al den
maten han vilde ha.

Hun kom i tanker om noe andet og saa sig om.
— Hvor var naa de andre idag? — Han Per Hansa
skulde være heromkring etsteds, — det var som hun
netop hadde snakket med ham! — Hvor holdt naa
barna til henne, — kunde hun da slet ikke huske
noen ting idag? — Hun blev ærgerlig paa sig selv,
men maatte le ogsaa, — her hadde hun hat dem for
en liten stund siden allesammen, og naa kunde hun
ingen verdens ting huske, — ja idag gik hun da
rigtig i ørsken! —

— Dette maa jeg se at faa greie paa, tænkte hun,
og gik ut av gammen. — Eftermiddagen tok
behagelig mildt imot hende; hun trak pusten dypt og
kjendte det saa godt. — Vi har et velsignet vakkert

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0167.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free