- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
165

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

165

Han Per Hansa stod i døren og saa efter hende,
vilde følge efter og snakke til hende, men turde ikke.

— Der stod en spade paa indsiden av døren; han
tok i den, satte den længere ind; nei, den skulde
ikke staa her, og han flyttet den tilbake igjen. —
Hammeren han netop hadde brukt, laa paa gulvet.

— Denne hammeren maa jeg huske at ta op, ellers
kan den bli trampet ned i jora! — Men han glemte
sig og lot den ligge; han skalv saa han maatte læne
sig op mot væggen.

— Det vet jeg, at saan har ho ikke set ut paa
aar og dag. — Han sukket tungt —: Men det er vel
ikke noe at agte paa! —

Ho Beret var kommet ind i gammen og nørte
straks op i ovnen; gutten sat endnu ved bordet, og
naa vilde han ha mer mat. Men hun hadde slet
ikke tid til at ænse ham, hun kastet paa en gryte og
slog melk i. — Han er vel blit forkjølet i alt dette
regnveiret, tænkte hun, han maa straks faa sig noe
varmt i kroppen! Jeg ska rigtig ta noe pepper opi
dette her; kunde jeg no faa ham til at lægge sig
og bli god og varm, kan det hænde jeg snart faar
ham all right igjen —, det pleier ikke staa saa længe
paa med ham.

Men som hun la teppet tilrette paa sengen, kom
hun til at kaste et øie borti Speilet ved sengehodet,
og maatte stanse og se paa sig selv.

— Jeg ser da ut, jeg ogsaa: — Ikke at undres
paa at han blev rar naar han saa mig, han som støtt
ska ha mig saa pen! —

Mens hun ventet paa at gryten skulde koke op,
vasket hun sig og greiet haaret. Saa var hun i
Storkisten efter et par søndagsplagg som hun skyndte
sig med at kaste paa sig. Imens snakket hun med
barnet.

— Se saa, no var hun da ikke fuldt saa meget av
et skræmsel!

Gryten kokte op, hun tok den av, gik ut og ropte
ham ind.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free