- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
59

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og prøvde at hygge sig med den. Nu hadde han da
endelig faat sig kniv, og nu skulde det vel bli greier! — —
Slemt at han ikke hadde noe heroppe som han kunde
prøve den paa! —

Men — naar han nu i fred og ro kom til at undersøke
kniven, saa syntes han at det ikke var noe til kniv. . . .
Storbladet var der næsten ikke egg i. . . . Det lille hadde
rustflekker og var næsten ikke til at faa op. . . . Dette var
da ikke halvt saapas til kniv som han Cliftons. — —•
Shucks, — rigtig en fillekniv var det! Ikke sagt at det

gik an at slipe den heller.––––Henry begyndte saa

smaat at undres paa hvad han skulde gjøre med den, for
det var da klart at denne kniven kunde ingen bruke;
nei, ikke til kniv da.

Henry var ikke istand til at spise kveldsmat den
kvelden. Da moren hjalp ham med at faa klærne av —- han
var saa daarlig at han ikke greide det alene — var han
saa het i kroppen at hun var sikker paa han hadde feber.
Og da først blev det rent galt for Henry; for hun tvang
i ham noen ulidelig styg medicin, en slags olje som var
saa styg — huf! — Han var k i endt med den fra før, og
den fik ham næsten altid til at kaste op; men det værste
var at han fik saa ondt i maven efterpaa. Der var dog
ikke noe raatl: ned maatte den; for mor visste nok hvad
som skulde til for slik sygdom.

Han var ikke istand til at synge med hende den
kvelden. Han sat i fanget som vanlig, og klemte sig ind til
hende saa fast at hun maatte løsne paa taket, endda hun
kunde taale utrolig meget av det slaget. Mor sa da selv
alle bønnene; tilsidst bad hun saa inderlig vakkert for
gutten sin, han som var det eneste i verden hun hadde til
at leve for, at Gud maatte la ham leve og vokse op til en
rigtig stor og bra mand, men fremfor alt: at han maatte
hjælpe ham til at bli et rigtig, rigtig godt menneske. Efter
andagten blev de sittende saan en stund. Ingen av dem
sa noe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free