- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
175

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175

laurbærkransen om hodet og skuet rolig ned paa
«Seinens bredder og paa dette folk, som han elsket
saa høit».

Place Vendome laa stille og fredelig i solskinnet.
Der var intet tegn som røbet at kampen raste
der-ute ved Marnefloden i al sin vildhet, den som skulde
avgjøre Frankrikes og Europas skjæbne.

De to venner gik over den øde plads, fordypet i
samtale om nye og helst gamle fælles minder.

Fra den anden side, nede fra kolonnaden ved
Hotel Continental, kom to mennesker mot dem, en
mand og en kvinde. Sigurd la ikke videre mærke
til dem, før de var like ved. Det var en høi, slank
litt ældre mand med kridhvitt haar. Han gik sagte
og foroverbøiet og støttet sig paa sin stok. Damen
var ung. Hun var i en sykepleierskes sorte dragt
med Genferkorset om armen.

Idet Sigurd skulde passere forbi dem, mødte hans
blik den anden mands, og han blev pludselig
staaende stille et par sekunder. Den anden standset
ogsaa op.

«Men Gud i Himmelen, er det ikke dig Frantz.»

Et øieblik efter laa de to venner i hinandens
arme.

«Sigurd! At vi skulde møtes nu. Hvor jeg har
længtet efter at faa se dig igjen.»

Damen var ogsaa stanset. Hun og Jonas visste
ikke hvad de skulde gjøre, de saa avvekslende paa
hinanden og paa de to venner.

Endelig sa Frantz: «Kjære Sigurd, maa jeg
forestille dig for min niece. Jeg har reist herned for at
hente hende hjem. Hun har været med i krigen helt
fra begyndelsen av, nu er hun utslitt stakkar og
trænger hvile. Jeg har endelig faat hende til at følge
mig hjem til Norge. Paa Seiersborg haaber jeg, hun
kan komme til kræfter og glemme alt det frygtelige
hun har oplevet.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free