- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
214

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214

Pludselig lyder et skrik. Et legeme falder ned
fra en av de høie stillaser paa øverste dæk. Man
hører det falder mot noget nede i lasten. Et dumpt
smeld. Det blev stille over hele skibet. Alle
springer om hverandre og roper og skriker. Lastningen
stanser. Wincherne tier. Alt er forvirring. Bare
en staar stille ved lukekarmen. Det er skipperen.
Han gir sine ordrer. De bringer den ulykkelige op.
Han tar rolig og undersøker ham. Lar ham saa
bære bort paa halvdækket og lægger en foreløbig
forbinding. Derpaa gir han ordre til styrmændene
at en baare skal gjøres istand og mennesket bringes
paa hospitalet. Alt gik stille og automatisk. Intet
rabalder, intet overflødig ord.

Eneherskeren tænder en cigar og gaar op til de
to paa broen.

«Jeg kunde hjulpet Dem. Jeg har været
sykepleierske,» sa Ninette.

«Behøves ikke frue. Slikt er dagligdags her hos
os.» Han sa det som om det gjaldt at slaa ind en
spiker eller undertegne et konnossement.

«Si mig, hvad er Deres navn kaptein?» spør Jonas.

«Ola Aslaksen», svarte han.

«De er vel ikke sen av Keiseren?» sa Jonas
overrasket.

«Jo, de kaldte ham vist saa,» sa skipperen og
smilte.

«Jeg kjendte ham,» sa Jonas.

«Well, han kom ikke længere end til baadsmand,
far, men han var støpt til noe mere. De sa han
var lei og slem ombord. Naturligvis var han av den
gamle skolen, som fordret meget. Han kaldte alting
for pligt. Naa ja, han gik tilbunds borte i Atlantern,
det er den veien det ofte gaar for denslags sjøfolk.
De er likesom ikke skapt til at dø i fjærseng.»

Det var Keiserens søn.

Da de kom hjem var Sigurd endnu ikke kommet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free