Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
alle utganger, sprekker og hull. Til og med pipa ble stoppet
igjen. Folkene livnet til av all varmen og frydet seg. Men det
varte ikke lenge før det kom en tung døsighet over dem alle
sammen. Ingen kunde stå på beina, men en av karene fikk
krabbet bort til døren og åpnet den så frisk luft strømmet inn.
Kulden som hadde vært deres verste fiende viste seg nå som en venn
og fridde dem fra den visse død. |
Ombord så det alt annet enn lyst ut. Vannet var trengt inn i
skuta — den var altså sprunget lekk. Det var ikke hyggelig å
tenke på, for uten skipet vilde det ikke være stort håp om å klare
hjemreisen. Noen tønner med ferskvann som de hadde hatt med
helt fra Nederland var bunnfrosne. Men så kunde det hende en
gledelig ting som at det kom luskende en rev som de greide å
fange. Det ble både kjøtt og skinn til luer og annet. Verst av
alt var kulden. Inne i hytta på land kunde det være så kaldt at
folkene satte strømpene helt borti ilden og ikke merket varmen
før det luktet svidd. Alle gjorde sitt beste for å holde humøret
oppe, men ofte så det mer enn håpløst ut. Julen ble trist, med
storm som hvirvlet snøen tettpakket rundt huset så det var uråd
å få åpnet døren. Folkene kunde høre reven som rumsterte på
taket, men ingen kunde slippe ut og få has på dyrene. så det var
liten trøst i det selskapet.
Helligtrekongers-dag ble feiret med litt vin, pannekaker stekt
i olje og en hveteskonrokk til hver. Det ble holdt skåltaler, den
ene talte for den annen, særlig ble Kongen av Novaja Semlja,
kanoneren, hyldet. Folkene innbilte seg de var blant sine kjære
hjemme i Nederland og nøt stunden og timen.
Det første røde skjæret viste seg på himlen, solen var i anmarsj!
Solen som fikk blodet til å banke sterkere, denne livgiveren
som setter humør i folk og får en til å glemme mørke og kulde,
nød og elendighet. Det ble mildere om dagen, og når folkene
fyrte godt falt isstykkene ned fra veggene. Det så forresten ut
til at solen på en måte måtte ha spilt dem et puss. Den dukket
nemlig opp i slutten av januar og etter Barents" beregning skulde
den først vise seg fjorten dager seinere. Men flere av folkene
mente de hadde sett den på en tur. De kunde ikke ha sovet over
25
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
