Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til ro og bli der oppe vinteren over. Men ekspedisjonen nådde
en rekke verdifulle resultater, og den vordende erobrer av
Nordost-passasjen fikk gjennom oppholdet en glimrende anledning til
å studere polartraktene og teknikken i disse ugjestmilde strøkene
ved vintertid. Isforholdene var de verste som hadde rådet under
hele den norske fangstperioden ved øyene, dvs. i over 50 år,
hvilket sier ikke så lite.
Det har en særlig interesse for oss nordmenn å vite at det var
de norske fangsfolkenes oppsiktsvekkende reiser i polartraktene
som henledet Nordenskiölds oppmerksomhet mot traktene i øst,
Nordost-passasjen. En av disse fangstskipperne var den
navngjetne Edvard H. Johannesen fra Tromsø, som i juni 1869 seilte
gjennom Den kariske port inn i Karahavet i helt isfritt farvann.
Han styrte også opp på østsiden av Novaja Semlja. Johannesen
sendte en beretning til Vitenskapsakademiet i Stockholm om
denne ferden, som vakte svær oppsikt. Reisen innbrakte ham
selskapets sølvmedalje. På en ny reise i de østlige farvann gjorde
han nye oppdagelser og verdifulle iakttakelser som hjalp
Nordenskiöld og andre godt på vegen under forsøkene på å trenge helt
gjennom passasjen. Johannesen var som fangstfolk flest en skarp
iakttaker. Reisene hans innbrakte ham også akademiets
gullmedalje, som var vel fortjent.
Før hadde det alltid vært snakket om Karahavet som
«Iskjelleren», men de norske ishavsskippernes merkelige ferder hadde
vist at dette havet som skremte så mange var isfritt eller
temmelig isfritt ved sommertid. Skippere som E. A. Ulve, F. C. Mack,
P. Kvale, navigatøren O. Nedrevåg, skipperen Elling Carlsen,
Hans Christian Johannesen og andre gjorde oppdagelser på
reisene sine som fikk den aller største betydning og verdi for
ettertiden. Edvard H. Johannesen fant blant annet en del norske
garnkavler oppe i Karahavet. De kunde ikke være kommet dit
på noen annen måte enn med Golfstrømmen fant han ut, og viten-’
skapen var enig med ham. I alminnelighet har ikke fangstfolkenes
innsatser på disse områdene vært fullt påaktet av folk flest, men
Nordenskiöld så hva det lå i disse beretningene som de norske
Ishavsfolkene sendte inn til Vitenskapsakademiet. Og han gjorde
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
