Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REDNINGENS TIME NÆRMER SEG
AR var alt annet enn godt og en visste aldri hvor lenge det
dårlige været vilde vare i disse traktene. Stormene kunde
herje i dagevis uten avlatelse og opphør. Og for hver gang
snøstormen hadde rast måtte en til med å måke plassen ren for snø.
Flyverne går og verker, hver på sin kant. Den som bare kunde
komme seg av sted og få gjort noe! Ligge her, svinebundet, hører
ingensteds hjemme. Imens kan isflaket gå i stumper og stykker,
bli knust til atomer. Det er «bare» været det står på.
Så den 5 mars hender det noe. Det er sterk kulde, men stormen
er stilnet av. Kulden får en alltid klare. Ljapidevski starter fra
Kapp Wellen ved Beringstredet vestover mot Serdze-Kamen, og
tar derfra vegen utover polarisen mot Schmidts isleir. Han har
to kamerater med seg: observatøren Petrov og mekanikeren
Rukovski. Glasset i flybrillene dugger, så flyveren må gjøre bruk
av skinnmaske isteden.
De flyr og flyr over ubrutt is. Speider og titter ned på isen
om de skulde se noe levende liv eller muligheter for å lande om
det skulde bli nødvendig. De flyr i to timer. Da med ett får de
øye på en svart stripe i isen. Noe liknende har de ikke sett før
undervegs. Det må være leiren.
Det der er da et hus? Jovisst er det et hus. Et hus midt ute
i den drivende isen — det må være «Tsjeljuskin»-folkenes. Der
står et fly. Saken er-klar. Det er Babusjkins fly.
Ljapidevski kretser over leiren og plassen, ser seg ut det beste
stedet på plassen for landing. Han må foreta en hårfin landing
for plassen er i aller minste laget.
87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
