Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Isflaket de fire bor på blir mindre og mindre. Kantene slites
av, presses vekk av skruisen.
De må være strengere og strengere på vakt overfor alle
forandringene. Plutselig kan de stå der uten noe isflak under seg.’
Leiren er nå bare 125 meter fra kanten av isflaket. Skulde det
bli verre, fikk de flytte over til et annet flak. Det er heldigvis
litt å velge mellom. Men de håper jo i det lengste at de skal
kunne holde seg på det samme flaket hele reisen sørover. All
fuktigheten har gjort ferddeltakerne revmatiske. Smertene er
leie og de spør doktoren på Rudolf-øya om han har noen gode råd
mot elendigheten. De fire trenger brennevin for å følge de gode
rådene, men de eier ikke denne varen. Den spriten de har skal
brukes til de vitenskapelige arbeidene og de får gå foran.
Papanin skriver på en artikkel: «Hundre dager på det drivende
isflaket.»
I morgen står den å lese i en rekke aviser verden over.
Hundre dager på et isflak i Ishavet er så sin sak, men riktignok
drev russerne der frivillig. Hva skal en så si til de 19 av kaptein
Charles Halls ekspedisjon som i et halvt års tid drev for vær og
vind ned langs Grønlands vestkyst. De skibbrudne besto av ti
amerikanere og ni eskimoer som foretok denne merkelige reisen.
Lederen av ekspedisjonen var død og skipperen ombord i
«Polaris» klarte ikke å holde det hele sammen. Under en storm trodde
en del av mannskapet at deres siste time var kommet og de
jumpet ned på et større isflak. Dette hendte 12 oktober 1872 og fra
nå av var de henvist til seg selv. Blant eskimoene var det til og
med kvinner og barn. To av eskimoene var fremragende jegere
og det kom godt med. Av og til hadde folkene på isflaket 40
kuldegrader, så de slet mye vondt. Så hendte det at eskimoene skjøt en
sel, en enkelt gang til og med en bjørn. En storm holdt helt på å
gjøre det av med dem alle. Ut i slutten av april året etter ble de
omsider oppdaget av en hvalfanger etterat flere fartøyer hadde
passert dem uten å oppdage dem. På vel seks måneder hadde dette
samfunnet tilbakelagt en strekning på 25 breddegrader.
Det sier seg selv at disse 19 skibbrudne vakte oppsikt da de
den 13 mai holdt sitt inntog i St. Johns.
132
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
