- Project Runeberg -  S. O. S. Arktis! /
134

(1945) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

På fem dager har de drevet 40 kilometer. Farten er
upåklagelig. Det vil si: de vilde helst det skulde gått litt langsommere,
for de kommer tidsnok ut i åpne havet. Og det er ikke sikkert
at det blir så morsomt.

Den 17 september tar de avskjed med 86-graden. Det skjer i
en forrykende snøstorm som pisker dem i fjeset og dekker til alt
de har liggende ute i friluft. Stadig vekk har de fire kartet
framme i denne tiden. Hvor lang tid vil det ta før de er nede på
80-graden?

Da solhøyden tas den 19 september viser det seg at posisjonen
er den samme som for to dager siden. Vinden tar til igjen og
blåser fra sør, så det ser ut til at de skal drive nord på igjen.

Feodorov finner på noe nytt, han vil registrere rystingen i
isflaket, og det kan nok komme noe ut av det for det er ingen
mangel på rysting og skaking. De fire går inn i den femte måneden
på isflaket, en begivenhet de må skåle på selv om det skjer i noen
få dråper konjakk utvunnet av det «vitenskapelige» brennevinet.
I dagens anledning barberer de seg også, vasker seg — for første
gang på to måneder — og bytter klær. Det blir riktig en festdag.

Mot slutten av september blir Atlanterhavsvannet atskillig
varmere, det viser at de nærmer seg Grønlandshavet mer og mer.
Det hender gang på gang at dypvannswiren står på skrå
nedgjennom sjøen på grunn av driften, hvilket gjør det enda slitsommere
å få halt den opp igjen. For hver trehundre meter må to og to
skiftes om å rulle opp wiren. Selv om det er temmelig kaldt blir
mennene meget svette. Når arbeidet er slutt langt om lenge,
smaker middagen fortreffelig selv om den er laget for flere dager
siden.

Solen synker lavere og lavere på himmelen, men månen lyser
desto gildere. Og så opplever de det store vidunder: den første
stjernen på natthimmelen.

Nå kan polarnatten komme, for alt er gjort i stand: lanterner
og alt annet utstyr. En av de siste dagene av september vil
Rudolf-øya ha oftere værmeldinger, for Vodopjanov skal ut for å
lete etter Levanevsky. Det lyder ikke bra, for været ser ut til å
tykne til, siktbarheten er så som så og det varer da heller ikke

134

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed May 15 12:13:47 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sosarktis/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free