Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke rett. Under drøftingen av den videre rute ble det holdt på
at vegen antagelig vilde følge den linjen «Fram» trakk gjennom
Polhavet. Men hvor vilde «Sedov» komme ut av isen? Hvis
skipet da i det hele tatt greide å karre seg ut ved egen hjelp.
Vilde fartøyet ta vegen mot Grønlands kyster eller komme ned
ved Svalbard? «Sedov» hadde ikke rare kraften til radioen, og
meldingene var derfor sjeldne og sparsomme, men desto mer
spennende når de dukket opp i avisene eller i kringkastingen.
I februar 1939 ble det meldt at fartøyet var nådd 85 gr. og
39 min. nordlig bredde, 122 gr. og 5 min. østlig lengde. Så langt
mot nord hadde isbryteren aldri vært på sin vekslende drift.
Men «Sedov» skulde nå enda lenger mot nord, ja, til og med
slå «Fram»s rekord (85 gr. 57 min.) med noen minutter. «Sedov»s
største høyde inntil februar 1939 ble 85 gr. og 59 min. nordlig
bredde. Denne begivenheten ble prompte feiret av folkene ombord
med en større fest. Kringkasteren i Moskva sendte i dagens
anledning ut en spesiell konsert for den drivende isbryteren, en
konsert som livet godt opp i det daglige vanegjengeri.
Kostholdet var blitt lagt om for vinteren. Den største sparsomhet
og rasjonering var gjennomført.
Seinere nådde «Sedov» enda lenger nord, nemlig 86 gr. og
30 min. Distansen fra Nordpolen var da 396 kilometer. Som
kjent gikk Nansen og Hjalmar Johansen i isen til 86 gr. og 14 min.
Da «Sedov» krysset «Fram»s rute ble det framholdt på sakkyndig
hold at det var vesensforskjell på de to ferdene. Nansens
ekspedisjon var vel organisert på forhånd og ble programmessig
gjennomført. «Fram» var spesielt bygd for forskning og Nansen lot med
vilje skuta fryse inne og drive over Polhavet. «Sedov» hadde
da den dro av sted, ganske andre oppgaver og var et tilfeldig offer
for de umulige isforholdene. Uhell med roret, maskineriet, dårlig
navigering og andre ting spilte også en stor rolle. Av disse
grunnene ble isbryteren sittende fast i isen. I Sovjets presse
ble det også inngående drøftet hva uhellene i Polarhavet med
de innefrosne 21 handelsskipene og de mange isbryterne kunde
skyldes. Avisene fant ut at de gunstigste isforholdene tidlig på
12— 8.0.S. Arktis.
165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
