Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
utenfor kontoret og hjemmet, jeg vilde unne
ham den.
Ventingen blev lang. Jeg stod ved vinduet til
slutt, hadde rullet op gardinet, så ut over byen
med de rette gatene og radene av lysstolper og
rekkene av likedanne hus; og ytterst mot natt-
himmelen silhuetten av fabrikkene — gnister og
sommetider blå lue op fra de høie pipene.
Jeg hadde alltid kjent mig fremmed her, ja, jeg
hadde kjent noe fiendtlig i mig mot denne ferske
byen. Jeg bar ennå på billedet av barndomshjemmet
vårt inne i mig — de gamle, trange gatene, den
uregelmessige bebyggelsen og så plutselig parken
med de store, deilige trærne. Fars universitet med
søilene, akademiet, hvor Gabi hadde lært å tegne,
museet med karyatidene foran inngangen, arkivet,
hvor jeg selv hadde sittet i tre år bak de støvete
rutene og registrert håndskrifter, og fortapt mig i
brever på gulnet papir. Det var der jeg hørte
hjemme. Der lå Helles lave, grå hus bak syrinene,
der lå vårt eget fordums hjem med altanen ut mot
elven. Der levde mennesker som far og Gabi,
videnskapsmenn og kunstnere; der levde stille,
fromme folk som Justs foreldre, kjent og æret av
alle håndverkere i byen. Der sang studentene i
parken vårkveldene.
Nå stod jeg og lette med øinene efter gaten og
huset, hvor jeg visste Just var. Og med ett merket
jeg alle lysene der nede fra så på mig med noe nytt
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
