Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
din morfar, Otto, nå hostet du akkurat som ham.
— Hans har fått sin oldemors hender. — Jeg
husker Otto engang rystet henne av sig: Jeg er
mig sjøl, jeg vil ikke være andre folk. — Men Grete
lyttet, spurte, blev ikke mett. Hun var til glede
for mamma, for Just også, de som begge to gjerne
talte om slekten, på hver sin vis. Og hun blev til
glede for mig med spørsmålene sine, siden, de
årene da guttene begynte å gli bort . . .
Alle mødre har vel oplevd det — den lille
frysingen i sinnet, når de første gang merker de
ikke er nødvendige lenger. Og så den tyste kampen
for å venne sig til at nå greier de store barna sig
alene, nå overhører de forklaringer, nå liker de
ikke forslag, nå legger de selv planene sine og
diskuterer dem ikke. Å, jeg trengte ikke være for-
siktig mere, måtte ikke overveie det jeg hadde lyst
å fortelle — guttene leste selv de bøkene de vilde,
satt dypt i stolene og måtte ikke forstyrres, —
detektivromaner, magasiner med brokete omslag.
Gikk på kino straks de hadde noen skillinger. Med
alt det kunde jeg ikke hamle op — det gjaldt
farten nå, de eksplosive hendingene, spenning som
krevde å bli fulgt av en enda større. Jeg satt igjen
på veikanten med bøkene mine. — Jeg sørget litt,
jeg klaget min nød for Just — jeg hatet de brokete
magasinene, alle fortellingene om mord og for-
brytelser. Han 1o av mig, han sa det var naturlig
lesning for gutter i den alderen — lektyre som
75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
