- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
156

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156
plyndret ham saa han nu ikke hadde et eneste penge
stykke igjen.
Men bare han kunde finde sin gut, saa brøt han sig
litet eller intet om pengene. Som gammel soldat be
gyndte han aldrig et arbeide paa maafaa, men op
gjorde sig først og fremst en ordnet plan. Hvad vilde
nu gutten efter al sandsynlighet foreta sig? Kunde det
Lænkes at han vilde begi sig til Ja, antageligvis
viide han vel vende tilbake til sit gamle tilholdssted;
det pleier jo altid sindssyke mennesker gjøre naar de
staar alene, uten hjem og beskytlelse, som jo ogsaa
fornuftige folk i almindelighet gjør. Og hvor var nu
hans sidste tilflugtssted? Hans egne filler og den fæle
slusk som syntes at kjende ham igjen, og som jo til og
med gjorde fordring paa at kaldes hans far, gjorde det
sandsynlig at han maatte være at finde i et eller andet
av Londons fattigste og usleste kvarterer. Han vilde
ikke anstille nogen jagt paa gutten, men bare holde
sig fremme der hvor der var folketrængsel. Midt i en
slik ansamling av mennesker vilde han sikkert før eller
senere finde sin lille ven, og pøbelen vilde vel da more
sig med at plage og erte gutten, som formodentlig —
sin vane tro — stod og forklarte at det var ham som
var kongen.
Time efter time gjennemstreifet han nu alle mulige
bakgater og skidne smug, men ulen at finde gutten.
Delte forbauset ham i høi grad, men berovet ham in
genlunde modet.
Da dagen endelig brøt frem, hadde han tilbakelagt
mange mil, og lett sig frem gjennem utallige folke
hoper. Men det eneste resultat han hadde opnaadd, be
stod deri at han var temmelig træt, svært suiten og
uhyre søvnig. Han saa imidlertid ingen utvei til at
faa frokost. Det faldt ham ikke md at ville tigge; at
laane penger paa sit sverd var i hans oine ensbetydende
med at gjøre sig skyldig i en æreløs handling. Han
kunde vistnok undvære nogen av sine klædningsplagg;
men man kunde likesaa let finde en lysten spekulant
paa en smitsom sygdom som paa slike klær.
Ved middagstid vandret han fremdeles omkring

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free