- Project Runeberg -  De to Baronesser /
128

(1866) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128

Walter Seott endnu var født i disse Egne, at Friserne saa
godt som ingen Digter eiede.

»Ja, her er Stof,« sagde Moritz, »men det ligger endnu
som Marmoret i Bjerget, det venter Billedhuggeren. »Før Ho-
mer vare mange Helte,«« hedder det jo, men Verden veed ikke
Noget om dem.«

»Hvad kunde der ikke blive for en deilig Historie om Bedste-
moder Ose? Det var en Kone! og om hende er det sand-
færdigt, hvad der fortælles.«

Moritz havde kun hørt Historien to Gange, Hedevig en
eneste Gang; den kunde godt fortælles igjen, og det blev den;
men vi ville endnu ikke høre den, men vente bedre Leilighed,
overtydede om, at Madame Levs en nok fortæller den igjen,
dersom hun lever, og det ville vi haabe, hun gjør.

Ved alle disse Samtaler og Oplæøninger vare ikke blot
Climar og Elisabeth Tilhørere, men ogsaa Keike, der
maaskee var den meest Begeistrede for den skotske Digter. Cli-
sabeth fattede kun saare Lidet, hun var endnu ikke ferm nok
i Thdsken, og det var i det Sprog, Walter Scott blev læst.
Saaledes gik Vinteren hen.

Drivisen havde lagt sig som et Volvcerk om Den; her kom
graae, taagede Dage; endelig brød de første Solstraaler frem
og Foraaret lvste; det eneste Træ paa Ben, den lille Stikkelss
bærbusk, der stod i Læ, stod friste, grønne Skud, Solskinnet
rullede dens sine Blade ud. Det vaagnende Liv bragte Taarer
i Moritz’s Øine; Foraareto grønne Skud vakte mere Veemod
end Efteraarets Lovfalx det stille Solskin ligesom optoede
Smerten; han saae paa den udsprungne Stikkelsbærbusk og tænkte
paa Caroline, der havde eiet Livsfriskhed som denne og nu
var Jord under Jorden.

Elimar, som under hele Vinterlivet havde viist sig som en
flink Iæger, skudt og fanget Vildander og Ederduunsfugle, ja

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tobaroness/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free