- Project Runeberg -  Etapper /
7

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7

binoens omsorg. Han rakte hænderne op og pekte
mot taket som en ung Johannes den Døper; han talte
om synden og pekte ned paa gulvet som Christian
Kvart hjemme paa torvet.

Og folket stirret smilende med aapne munder op paa
prædikanten.

Nu kommer Elvira. Det tør knipe for signorinaen
efter saant et pragtnummer. Men Elvira greier det.
Hun er en rigtig primadonna. Hun taler lavt og dis-
tinkt, med søte kjælende bevægelser — Sov, du lille
guddommelige barn, du lille hellige gut, som skal
vokse op og bære alverdens synd paa korset. Da
hun knæler tilslut og ber med lav, søt stemme, ser
hun ut som en yndig barnemartyr paa arenaen.

«Hun staar op, neier og kommer ned. Og om-
slynges av veninderne. Signoraen takker rørt. Paa
gjensyn imorgen, signorina. Paa gjensyn, signora, tak
til Dem. —

Men munkene forlanger dacapo baade gutten og
Elvira.

En gang smetter pludselig hele ungeflokken ut paa
trappen, — allesammen, som en fugleflok letter paa
en aker. Og som en fugleflok kommer de igjen —
allesammen.

Og barna optræder utrættelig. To smaapiker sier
op en dialog. Den blaarutete viker ikke fra tribu-
nen, Hun kaster sig ind, hvergang der blir en pause.

Men i døraapningen gir Johannes den Døper en
kamerat herlig juling. Og frem og tilbake paa kirke-
gulvet lar de smaa storesøstre smaabitte brødre spasere
i gangbaand. Tas, tas, lærer de at gaa paa kirke-
gulvet, smaa hellige ubesmittede føtter, som endnu
ikke har traakket i støvet. Og de smaa ben kroker
sig og kommer over hinanden, og barnet hviner viltert
av fryd over at ta jorden i besiddelse — retter sig et
øieblik, sætter maven ut og staar stolt, til det knækker
over i de myke led, og smaaen sætter sig, dump, paa
halen.

2 — Undset.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:38:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free