- Project Runeberg -  Vintergrønt /
306

(1867) Author: Christian Richardt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Pilt-Ola, Fortælling af Fru Magdalene Thoresen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ola fra Gravseidet blev lagt som en Pille i Kisten sin,"
var Karis Tanke; men den blev ogsaa det mægtige
Drivhjul, som tog fat, hvor hendes skjælvende Lemmer ikke
mere vidste hvad de kunde bruges til.

Endelig var da det tunge Arbeide færdigt, og Ola laa
i Brudgomsskjorten paa sit Leie. Et lidet Bord med et
Linklæde over blev flyttet hen til Sengen, en Lampe blev
tændt og stillet paa det, og en Psalmebog slaaet op og
lagt ved Siden. Saa stod Kari stille en Stund og
betragtede sit Værk. "Der var ikke Nogenting at rette paa.
Han Ola, havde aldrig været saa vakker som i denne
Stund!" Og fra dette Skjøn vendte hun uvilkaarlig Blikket
mod sig selv. "Ak! slig som hun saa ud, var det lidet
hoveligt naar Høitid skulde være!... Saa fik hun jo ogsaa
udover Fjeldet ved første Daggryet for at finde Folk...
der var Mangt, som skulde drages Omsorg for."

Og under disse Tanker ledte Kari frem af Kisten sin
pynteligste Dragt og afklædte sig den gamle; men for
hvert nyt Stykke hun skulde iføres paany, var der en
liden Strid; thi noget var for vidt, noget for trangt.

Saa var hun endelig pyntet til sin Fest; men et godt
Stykke af Natten gik med, for der kom Slut paa det Hele,
endda hun mente at være baade snar og tænksom, og som
hun altid skjød frem for sig: "ikke noget Barn længer."
Men Kari skjønnede sig ikke ret paa, at det er med den
synkende som med deri stigende Evne: den ene vil hvad
den endnu ikke kan, den anden kan ikke hvad den endnu
vil, Afmagt er Grunden i dem begge.

Stunden efter sad Kari ved Bordet, afsluttet og
høitidelig, thi nu var Alting som det skulde være, og hun
tog Psalmebogen og istemte Psalmen fra Hjertens Grund,
saa som det tyktes hende være ret og sømmeligt. Stormen
tog til ud over Natten og gik sin vilde Bersærkergang
omkring det rystende Hus, de umaadelige Snemasser løsnede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:53:39 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vintgron/0314.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free