- Project Runeberg -  Folk og Trold. Minder og Drømme /
134

(1911) [MARC] Author: Theodor Kittelsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Husk paa, at ingen er hjemme,» meldte jeg rapt ind i
kjøkkenet. —

Saa hørte vi grøtestemmen hans boble og brumme. —
Nei da, blev det svart, ingen var hjemme.
«Boble bom bom, — manden i huset var da hjemme,»
boblet stemmen. En skøieragtig lyst kom over mig, jeg
ropte saa høit jeg kunde:

«Nei da, jeg er slet ikke hjemme — aldeles ikke. Jeg
har været borte mindst en halv time!»

Det kniste og fniste og boblet inde i kjøkkenet.
Da Sevat lunket opover veien igjen, kunde vi tydelig
læse baade paa ryggen og sækken hans, at det
oplevede gik langt over hans forstaaelse. —

Ja, hvor mange rare folk vanket der ikke
paa Lauvlia! Der kom baade høgt og lavt, like til
fantefolk. De fleste søkte ind i kjøkkenet, kaffe«
kjelen var jo saa letvint at faa liv i, bare de blev tversit«
tende og tok det med ro. Og den kunst kunde de alle.

En sommernat vaaknet vi ved, at noget ruslet uten«
for væggen. Det var tydelig nok en, som lusket om«
kring for at nappe noget. Det viste sig, at vi gjettet rigtig. Gjennem
gardinglyttet skimtet vi bygdens mest langfingrede kar, som med den stør«
ste aandsnærværelse spurte:

«Dere skulde vel ikke ville kjøpe gjeiteprim vel?»–«Alt som du

finder, er mit!» sa han til tjenestegutten sin, som fandt en hestesko oppe

paa storveien.–-

Værst av alt var de kjæmpestore myretuer rundt om huset. En dag
var peisestuen saa fuld av de livlige smaakryp, at det var rent uhyggelig.
Der var intet andet at gjøre, trods vort fredelige sindelag maatte krigen
erklæres. Og nu begyndte en utryddelseskamp, som neppe verdenshistorien
har set sidestykke til. Smaabæsterne forsvarte sig som rasende japanere,
bandte og svor av glødende fædrelandsbegeistring og sprutet os svidende
edikkesyre like i fjæset. Det saa rent haabløst ut. For fem millioner

134

En sigdøl

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:33:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkotrold/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free