- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
70

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

jeg å stige ned av fjellskråningen for å komme inn i
skogen nedenunder mig. På skråningen var det bare
få trær, så jeg kom fort frem og gikk uten å være redd
for å gå mig bort, ti jeg tok godt merke på nogen
meget store og høie trær oppe på høiden. Til dem
måtte jeg lett kunne finne tilbake. Jeg hadde for mig
den samme utsikt som den foregående dag, og søkte
også nu tilvenstre ut mot det vann som jeg så i det
fjerne. Da jeg kom ut på sletten, hadde jeg atter ur-
skogen foran mig, og jeg måtte merke trærne for å
kunne finne tilbake. Jeg gikk snart mellem store, høie
trær, snart måtte jeg trenge frem gjennem busker og
småtrær. Enkelte ganger traff jeg på små åpninger i
skogen, og der viste sig noget dyreliv: papegøier og
deilige kolibrier fløi omkring 1 solskinnet. Men no-
gen frukt som jeg kjente eller turde spise, fant jeg
ikke.

Jeg var alt redd for at jeg ikke hadde dreiet nok
av tilvenstre, og at jeg istedenfor å komme til van-
net, var kommet lenger inn i skogen, da jeg plutselig
hadde en deilig liten bukt foran mig. Jeg gikk straks
ned til stranden og smakte på vannet. Det var salt;
altså var jeg ved havet. Den prektige, store skog gikk
ikke like ned til vannet, men levnet nogen hundrede
meter bred strandflate aldeles bar. Buktens sider var
begrenset av meget bratte, men ikke meget høie ås-
rygger, som syntes å trekke sig sammen ut mot havet,
så jeg ikke kunde se det. Jeg hadde en kokosnøtt med;
den og nogen østers som jeg fant, utgjorde min middag.

Da jeg, efter å ha spist, gikk ut mot havet, så jeg
en del fugler som hakket meget ivrig på noget som lå
under et stort tre. Det var visst første gang disse
fugler så et menneske, og de var ikke redde. Da jeg
kom like hen til dem, fløi de op 1 treet. Det var en
meget stor frukt de holdt på med. Jeg så straks at jeg
her hadde en brødfrukt. Den var sine fire, fem tom-
mer i gjennemsnitt, og kjøttet innenfor det tykke skall

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free