Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITE
overflaten noget til siden, men bare for med større
raseri å fornye sitt angrep. Også denne gang fikk den
adskillige stikk av min kniv, blodet fløt og vannet
skummet av dens rasende slag. Jeg var så optatt av
kampen med denne hai, at jeg først siden så at flåten
var omgitt av en hel tlokk. Den sårede hai opga ikke
kampen, men dens bevegelser blev spakere og lang-
sommere, så jeg ikke bare fikk anledning til å stikke,
men også å gi den et langt skår mellem brystfinnene.
Efter nogen slag med halen var den død. Dette var
min redning, ti de andre haier kastet sig over den
døde med rasende grådighet og glemte mig som atter
tok årene fatt for å komme til skibet.
Jeg hadde anstrengt mig før, men vissheten om at
haiene nok vilde finne veien efter, bragte mig til å
bruke årene med all kraft, og jeg var virkelig så hel-
dig å komme hen til det skjær hvor vraket stod fast,
innen de hadde slukt sin ulykkelige kamerat.
Den overhengende dødsfare jeg således hadde und-
gått fikk mig til å glemme å glede mig over at jeg
var kommet frem. Jeg tenkte bare på min frelse og
takket ham der nu likesom alltid før så kjærlig hadde
fridd mig fra nød og fare.
Jeg så straks at jeg var kommet på et kjent sted;
det var «Lord Nelson», eller iallfall den del av den
som stormen og bølgene hadde spart. Jeg visste hvor
skibets forstavn var blitt av, den var gått under, var
knust og splintret, men akterdelen var lettet op mel-
lem to skjær, og her stod den så godt som på tørt
land.
Det vakte minner å komme ombord her! Der var
døren til chefskahytten, hvor den tyranniske skipper
hadde svoret så mangen drøi ed, drukket så mangt et
glass; der var den lille lukaf hvor Mary hadde holdt
til, hvor hun hadde sørget og grått, og hvorfra hun
blev kalt ut for å erfare at skipperen og mannskapet
hadde forlatt hende. Jeg følte et slags selskap i disse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
