- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
119

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119

hadde øvet mig flittig med, nu da jeg hadde krutt nok.
Forsynt med alt som kunde gjøre turen behagelig og
sikker, begynte jeg min gang tvers over øen. De to
første dager gikk uten at jeg så eller hørte noget used-
vanlig. Jeg så meget få dyr; men det falt mig inn at
grunnen til det visstnok var den at jeg var 1 «slett
selskap», så de fredelige dyr tok sig iakt for å komme
mig og mine kamerater, de to leoparder, for nær. Det
gikk en fjellrygg langs øen, og den høieste topp raket
høit op; jeg la min- vei slik at jeg skulde gå over
høideryggen omtrent ved foten av denne topp, på den
måte kom den til å ligge mellem min vei og det sund
som skilte Apekattøen fra det ukjente land. Da jeg
kom i høiden, traff jeg på den samme elv som dannet
vannfallet i nærheten av broen. Jeg fulgte elven op-
over og kom snart til et sted hvor den dannet et lod-
rett fossefall. Ovenfor der, så langt borte at man
bare svakt hørte fossebrusen, utvidet elven sig til en
klar, stille innsjø, så smukk som jeg aldri hadde sett
nogen før. Midt ute i sjøen lå en ø, tett bevokset med
trær og busker, og inne mellem disse trær stakk taket
av et hus frem! Det var ikke et stenhus eler et bjelke-
hus, men en hytte av grener og blader. Hvis disse
blader som den var tekket med ikke hadde vært tørket
og brunstekt av solen, vilde den ikke falt mig 1 øinene.
Hittil hadde jeg vandret fremad sorgløs og fryktløs;
men nu stormet håpet og frykten atter inn på mig.
Mon det skulde være her Mary og Jens holdt til, eller
tilhørte hytten sjørøvere eller ville? Min første inn-
skytelse var å løsne et skudd for å vekke opmerksom-
het; men ved nærmere eftertanke fant jeg at det
visstnok var best å se uten å sees. Jeg måtte legge
mig på lur for å finne ut om huset inneholdt venner
eller fiender. Jeg valgte et sted hvorfra jeg lett kunde
overse hele øen og huset; jeg ventet og speidet time
efter time, men ingen levende skapning viste sig. Det
var visst ingen hjemme, jeg så ingen båt eller flåte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free