Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122
nogen trykte blader i et sprog jeg ikke kjente. Bak
i boken var det heftet inn flere blader som var be-
skrevet i det samme sprog. Der var ingen spor efter
at hytten hadde vært besøkt, heller ikke hadde nogen
berøvet hytten de eiendeler som hørte hjemme der,
for det lille som var, fantes på sin plass; men hvor
var hyttens beboer? Hadde han forlatt dette tarve-
lige hjem for å søke sig et annet? og hvor var han nu?
Kunde jeg vente å treffe ham, eller hadde han op-
nådd, det jeg ikke syntes å skulde kunne opnå? Var
han kommet bort fra øen? Omtrent slik tenkte jeg
mens jeg undersøkte hytten. Jeg hadde en følelse som
om jeg befant mig alene på en kirkegård. Jeg kunde
sørge over at hyttens beboer var borte, og allikevel
burde jeg heller ha vært glad over at han kanskje
hadde undgått å leve i den samme ensomhet som jeg
hadde levet i, og sannsynligvis vilde komme til å leve
i. Efter dette var hytten intet tiltrekkende opholds-
sted, og sørgmodig forlot jeg den på den lille flåte.
Mine leoparder var nu så store at det meget ofte
var vanskelig å tvinge dem til lydighet. De streifet
vidt omkring og anrettet visst stor ødeleggelse blandt
dyrene, men de trakk ikke ofte vilt hjem til mig.
Jeg hadde alt i flere dager levet av de bjergede
kjeks og av frukter som jeg fant underveis. Da jeg
ikke kunde vente å få nogen hjelp av mine jagt-
kamerater, måtte jeg selv sørge for mitt kjøkken. Ved
en meget liten innsjø, hvor det tydelig viste sig at
dyrene pleiet å drikke, la jeg mig derfor i bakhold
om aftenen for kanskje å komme et eller annet mat-
nyttig dyr på skudd. Det gikk en liten sti ned til
vannet, omtrent som kreaturstiene i våre setermarker.
Første gang jeg så en slik sti, trodde jeg at den førte
til folk, men jeg opdaget snart at det var dyrene som
i årenes løp hadde banet sig vei. Jeg la mig slik at
vinden blåste fra stien til mig, forat dyrene ikke
skulde veire mig. Det var en deilig måneskinnsaften,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
