- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
124

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

124

at jeg vilde beholde mitt skudd, til den var like inn-
på mig. Den kunde vel være en femti skritt fra mig,
da den plutselig stanset, gav mig et hyl og viste ten-
ner, men den blev stående. Den så snart på mig, snart
til siden og snart bakut, som om den vilde undersøke
om tilbaketoget stod åpent for den. Jeg hadde stillet
mig bak et tre for om mulig å gi den en kule på riktig
nært hold. Tigeren gikk nogen skritt nærmere, så sig
om til begge sider og la sig ned. Herved blev den
skjult for mig bak nogen busker; men ikke å se den
var ennu verre enn å se den. Den tutet, så var alt
stille; atter lød et av disse katteaktige skrik, men
lyden kom bak mig, og snart tutet det rundt omkring
mig. Enten er jeg kommet mitt i et tigerrede, tenkte
jeg, eller også lusker denne ene omkring på alle
kanter. Det var umulig for mig å bli stående ved
treet lenger; jeg måtte finne et sted hvor jeg iallfall
kunde se mig omkring.

Ikke mange skritt fra mig stod en meget tykk,
halvråtten stubbe. Den var et par meter høi. På
denne festet jeg opmerksomheten; kunde jeg komme
op på den, vilde jeg kunde se mig om og kanskje ha
nogen utsikt til frelse. Jeg løste kniven i beltet, og
med speidende blikk og fingeren på avtrekkeren snek
jeg mig hen til stammen, og ved å trå et par hull
efter råtne grener, svang jeg mig op på stubben. Hele
tiden hadde disse avskylige hyl latt sig høre; men nu
da jeg kom så høit, kunde jeg iallfall se den ene av
mine fiender, tigeren, som jeg hadde såret. Den lå
ennu på samme sted; men den lyd jeg forårsaket da
jeg reiste mig op på stubben, vakte dens opmerksom-
het. Den reiste sig op, og med et forskrekkelig hyl,
som blev besvart nesten like bak mig, gjorde den
nogen små sprang fremover, for i neste øieblikk å
styrte like op efter mig. Jeg gav den mitt skudd med
så stø hånd som mulig, slapp riflen, grep min lange
kniv og falt på mitt ene kne for bedre å kunne mot-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free