- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
183

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

183

ikke å røre vannposen; ti man kunde vedde to mot
en på at hvis han åpnet en pose, vilde han slippe den
og spille de dråper som var så nødvendige til livets
ophold. De var så redd for at noget slikt skulde
hende, at de stadig hadde et øie med ham; og man
var også så heldig å undgå et slikt uheld. Men, som
sagt, negeren kunde ikke la være å forårsake for-
styrrelse. Han og båtsmannen skulde avløses for å gi
plass for styrmannen og Borneo som skulde ro sin tur.
Båtsmannen reiste sig forsiktig op og rakte sin åre til
styrmannen, men kokken som ikke var vant til å
tenke, gjorde plutselig et uventet lite kast på sig, der
sendte først ham selv, og siden båtsmannen, som stod
på det slibrige dekk, hodekuls ut i sjøen. Det var en
lykke for dem at det ikke var nogen hai i nærheten,
ti ellers kunde det blitt en meget farlig sak. Hverken
båtsmannen eller negeren kunde på nogen måte måle
sig med Borneo i å svømme, og en slik ferdighet
skulde der til, om man skulde redde sig for en hai.
Med noget besvær blev de to ulykkeskamerater truk-
ket op på hver sin side av den lette flåte, og efter
denne lille avbrytelse fortsattes roningen mot det
ukjente, ja man kan gjerne si usette land.

Slik var dagen og natten gått hen for de fire skib-
brudne uten at noget vesentlig tildrog sig, og da mor-
genen brøt frem, var frelsen nærmere enn de hadde
turdet håpe. For en frisk bris kom et indianerskib
seilende, og det så like mot dem som om det hadde
satt sin kurs efter dem.

Borneo og negeren jublet; styrmannen og båts-
mannen var ikke synderlig glad ved utsikten til å
komme i fangenskap eller bli myrdet; for man kan
ikke stole på alle skib som treffes i disse farvann.
Deres stilling var imidlertid så fortvilet, at de måtte
gjøre alt for å bli bemerket av prahuen. Da den kom
nærmere, begynte de derfor å skrike og vifte. Det
gjorde ikke nogen synderlig virkning på prahuen; ti

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free