- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
191

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

191

at vi måtte kunne klare oss. Jeg følte mig som en
mann i sitt eget hus.

Siden gikk livet i månedsvis fredelig og rolig med
arbeide og lesning. Vi hadde med forenede krefter
bragt alt som kunde brukes hjem fra vraket, og det
hadde vært et langvarig arbeide. Vi tenkte nemlig
på å bygge en båt, som var stor nok til å føre oss
bort fra øen; men da vi hadde nok av mat og drikke,
samt materialer og verktøi, skulde dette gjøres med
omhu og flid, så vi kunde være nogenlunde sikre på
et godt utfall. Derfor hadde vi bruk for både plan-
ker, bolter, spiker og taugverk. Da vi endelig hadde
tatt alt hvad vi trengte, var der meget lite tilbake, så
det vanskelig vilde falle nogen i øiene, dersom de ikke
kom seilende like forbi der. Men et skib vilde vel ikke
våge sig så nær land i dette ukjente farvann.

Jens var skibstømmermann og en flink fyr, som
kunde litt av hvert. Han hadde bygget mangen båt i
sine dager, og enten den gjordes litt større eller litt
mindre, vilde ikke volde nogen vanskelighet. Efter
en god del sjømannssnakk besluttet vi oss til å gjøre
en hvalerbåt, som vilde bære oss trygt over sjøen
og var lett å styre for to mann, selv om opholdet på
sjøen skulde vare flere dager og netter. Når seilene er
satt på en slik båt, kan nemlig en mann i maksvær
godt styre aen lene: mens deg annen sover.

Med øvet øic og sikker dømmekraft valgte Jens en
passende liten bukt til vårt båtarbeide, ved stranden
mellem innløpet til stredet mellem de to øer og min
«have». Her arbeidet vi dag efter dag og uke efter
uke fra den tidlige morgen.

Imidlertil passet Mary sitt hus. Da det ikke var så
ganske kort fra hustreet til vårt verksted, bragte hun
vår frokost dit, for at vi ikke skulde sinkes i arbeidet.
Midt på dagen var det nemlig så varmt at vi fore-
trakk å hvile da, og heller begynne arbeidet tidlig om
morgenen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free